13. Psykisk helse, Bømla Bjarne og hotell cesar

Men hvordan tenker du? Oppstart, innled ning, er det bare rett igjen, eller skal vi ha sånn formelle? Har vi noen gang kommet inn med at vi har planlagt noe som helst? Vi planlegger ingenting. Hver episode har vi bare startet med at vi begynner å drø se. Så hvorfor kan ikke denne det? Ja, nei. H vorfor ikke? Vi satser på folk vet hvem de hører på, og hva podkasten heter. Det er helt sikkert at vi er. Det er det ingen tvil om. Nå har vi vært i dette podkaststudioet i

snart fire timer i dag og spilte inn en episode. En impulsepisode som bare tok 20 minutter . 25 minutter. Sånn er det i fire timer. Og vi har snakket om ting i forrige episode som skal være med i denne epis oden. Nå vet vi ikke helt hva som skal hvor. Vi har funnet ut nye funksjoner.g ringt til to karer. Vi ringte til Nordland. Og Bømla-Bjarne. Bømla-Bjarne, han likte jeg. Det var kar! Han lurer på om vi skal gjøre noen faste spalter. Vi ringer alltid. Eller ikke alltid, men vi ringer innimell

om. Vi må i hvert fall snakke med han før st om han er interessert. Det hørtes ut som en litt spesiell kar. Ja, jeg tror også han er en hel karakter, han der. Så ser vi om han blir med litt innimellom . Ja, når han svarer på telefonen. Helt riktig. Det er ikke alltid. Nei, han er en opptatt mann. Stemmer det. Stemmer det. Nei, hva ... Vi aner jo ikke hvordan vi drar det i gang, men vi hopper i det. Vi snakket så vidt om det rett før vi be

gynte å spille inn her nå, at i forrige episode tre timer siden vi spilte inn, snakket vi om at vi skulle snakke om litt mer følelser og triste ting. Og der har vi jo faktisk fått en melding om det. Det har vi. Skal vi finne den fram? Ja. Hva står det? Her har vi fått en fra en av våre faste lyttere. Som er ganske ivrig på scenen. Veldig, faktisk. Det setter vi så stor pris på. Det er jo fra Nina. Hun har ikke skrevet og vil være anonym, så det er jo ikke he

ller da. Hun er jo ikke mor lenger, sier du. Det var godt du ble det, og ikke mose. For det hun skriver, er: "Si, men med litt kontakt med følelsene våre." Ørlite? Ja. "Så om vi kunne tatt en alvor lig prat" "om hvorfor dere, men alltid kjører dere selv fullstendig til kjelleren." Det er jo en styrke å si nei eller å be om hjelp og hvordan vi stiller oss til det. Og hun lurer òg på .... Nå datt jeg litt ut. Ja, det har jeg tenkt at vi skulle snakke

litt om det. For det var jo et spørsmålst egn der. Men hun har òg opplevd, for hun følger meg på Snap, at jeg logger meg litt av hvis jeg har en drittdag. Og det syns hun er helt flott. Syns hun det er flott at du har en drittdag?! Men at jeg logger meg av og faktisk tar meg tida til å ha en drittdag og kjenner på følelsene mine. Det er godt. Det er ganske godt innimellom. Man må bare ta seg en pause. Skru på spillelista og følge litt på det.

Ja. Men kjenner jeg deg greit, så har du glemt første spørsmål allerede inni der? Ja, men ... Skulle ikke vi snakke litt om det nå? Det skal vi snakke om. Bare ikke en drittdag i dag, så det er derfor vi ler så mye og har det så gøy. Det er faktisk den aller, aller beste med isinen. Det er noe som heter galgenhumor. Har du ikke hørt det? Det er tull og fjas og løgne ting. Gjerne på noe som kommer av en situasjon som ikke er så bra.

Er det typen din favorittsjanger på film og sånn òg? Sånn fjolsete humor. Jeg elsk er det. Eller skikkelig sånn die-hard actionfilm. Julefilm! Julefilm! Die-hard! Hvor faen gikk det g alt? Alle? Her er det ikke noen prinsesser og greier. Nei, nei. Die-hard er jul. Er det ikke det som er j ulefilm? Nei. Jeg føler det. Hvorfor er det noe idiotisk? Er die-hard folk snakker om seg en jule film? Nå skal vi snakke om seriøse ting her. Det er jo rett ut! Det har du aldri hørt. De spiller den jo på hver jul mange g

anger hver jul, men det har jo ingenting. . Det er jo ikke en julefilm. Actionfilm? Ja, jeg mener det. Jeg mener at det er litt julefilm. Men ja! Men det er en skikkelig action film. Det er det ingen tvil om. Den er g anske bra òg. Det er den òg. Så enten veldig komedie eller sånne filmer som det. Da er du der. Ja, jeg liker jo alt, men ja. Potter og sånn tulletøys? Harry Potter liker jeg. Kona er mest obsessert med det. Hun er ve ldig glad i Harry Potter.

Ja. Jeg har vært reporter hver jul, alle filmene, og jeg syns det har blitt liksom ... Springer du rundt i sånn ...? Om du springer rundt sånn frekk og så sånn try llestav hjemme. Tryllestaven har jeg fra før. Nei, nei. Det lar du opp til helt sjøl. Oi, vi skulle være alvorlige og seriøse. Følelser. Det er jo noe som vi har. Folk er veldig dårlige på å vise følelser , for vi skal jo være knallharde. Ja, jeg har blitt mye flinkere på det. For jeg sjøl har vært der. Skal være kn

allharde. Skal holde alt inne. Skal deale med alt sjøl. Men jeg lærte fort, da jeg gikk på en skikkelig smell, at det hjelper veldig å være ærlig om det , snakke om det, dele det med de nærmeste. Ikke være flau over det? Du skal ikke være flau over det. Og jeg tror de aller fleste på et punkt går gjennom noe veldig tøft. Jeg tror ikke du forstår det før du går p å en sånn smell, på en måte. Nei. Og så er det forskjellige grader ut

av en smell òg. Altså, du kan jo kalle gårsdagen din for en liten smell. Du var litt nedpå. Ja, men sånn tror jeg de fleste har det innimellom. En liten smell. Det er jo et tilbakeslag. Ja, det er jo det. Og ja ... Men går du på en skikkelig smell, så kjenner du det. Den kjennes! Hvor er det sofaen i noen måneder? Ja. Jeg gjorde ikke det. Nei. Jeg gjorde det stikk motsatte, på en måte . Jeg gjorde masse av de tingene som gjorde meg glad.

Av min sosiale medie-karriere, så var jeg midt i min største smell. Å ja. Ja, og det var det som fikk meg til å gj øre alle de kjekke tinga jeg gjorde. I lag med dyra og rundt omkring hjemme. Stemmer. For jeg satte meg som mål at et par dager i uka bare skulle gjøre noe som jeg virke lig tror kommer til å være kjekt og gi meg glede. Og det har hjulpet? Så enormt. Og utrolig nok har det hjulpet så ekstrem t mange andre. Jeg får så mange meldinger av folk som få

r en bedre dag etter å ha sett det jeg har lagt ut. Så det at jeg føler det har en sånn dob bel virkning. Det har gjort dagen min bed re. Og det har hjulpet noen andre. Hva kan jeg be om? Det er jo bare glede, det. Det kommer fra det at de vil spre glede, skjenglede og alt. Det er å hjelpe. Ja. mannfolk.... Vi har jo et image vi skal opprettere. Og det ødelegger altfor mye folk. Ja, og jeg tror egentlig bare det er noe

tull. For jeg føler meg tøffere enn noen gang. Skamtøffe. Skamtøffe? Fytti katta! Det er så rått at du tør å dele følelsene mine og være åpne om det. Det er det ikke mange mannfolk som klarer . Nei, det er tøffere ennn å holde det inne . Helt klart, helt klart. Så en oppfordring til alle de millioner av menn. Det er bare du som kan starte det? Ja, det er det. Jeg må ta det første steget først. Jeg må ta det første steget først. Pleier å gjøre det når du skrur ut og går.

Det er helt sikkert! Godt du ikke starter med det andre. Jeg må ta det sjøl, egentlig. For du må faktisk be om hjelp. Du må det. Og jeg husker sjøl at jeg syns det var kanskje noe av det tøffeste med heile gre ia. Hva var det første steget? Det var jo å innrømme det hjemme, kanskje, at jeg har det veldig tøft for tida. Du bare sa det rett ut til kona? Ja. Men hun visste det ikke. Ja, hun visste det jo, for jeg hadde jo flere dager i en

periode kommet hjem og bare knakk helt sammen. Og bare la meg på sofaen og grein, og hun skjønte ikke hva som var galt. Jeg skjø nte det ikke sjøl. Det er bare sånn, jeg klarer ikke å styre følelsene mine i det hele tatt. Det er jævla rart. Og så var det bare hun som sa at jeg kanskje bør snakke med legen. Og det tror jeg nok var det tøffeste, ty ngste steget der som innrømma det både for meg sjøl og legen. Ja, og hva skjedde videre, da? Nei, da

... Først så var det liksom ... Det blei ikke hvite frakk, liksom? Nei. F ørst så var det at vi måtte sende inn en s øknad, da, til DPS, om jeg kunne få noen psykologtimer og sn akke om det. Så gjorde jeg det. Og kort tid etter at jeg kom der, så skjø nte jo hun ganske fort at jeg òg har ADHD. Så da ble det både utredning fra ADHD og fiksa depresjonen min. Det visste jeg først da jeg så fra deg at du hadde ADHD.

Ja, jeg visste det ikke helt sjøl, men jeg hadde jo en følelse. Og da var det liksom litt på det at hver gang jeg kom, så var det bare sånn: Kan vi ikke fått en time i...... I morgen? Kan vi ikke få til en dobbelt time? Kan vi ikke få litt gang på dette? Jeg vil bli ferdig, liksom. Og hun var litt sånn … nei, det tar tid, dette, og det er mye du må jobbe med sjøl . Helt klart. Så vi kom gjennom det. Og jeg

føler meg helt super nå. Men er du redd for å gå på en ny smell, eller har du fått litt verktøy til å kj enne igjen? Jeg har nok fått litt mer verktøy til å k jenne igjenne og være åpne om det hvis jeg kjenner på noe. For ja. Vi blir redd for å gå på en smell igjen, og når du kjenner noen tegn til det, eller noe som helst sånn, da blir du redd , altså. Men vi lever jo i en verden med mye jag,

mye ting å se opp til. Både sosiale medier og alt mulig, og fine , retusjerte bilder og ... Jeg tror ikke det er så godt, det heller. Og at vi skaper oss noen forventninger til oss sjøl. Ikke sant? Og det tror jeg ødelegger enormt mye. Jeg vet ikke hva som har trigga ting hos deg, men at du ikke har følt at det har vært godt nok. Jeg slet veldig med ting som ... Jeg ble veldig redd for å skade meg. For å havne på sykehus. Jeg har veldig sy

kehusangst. Og var veldig redd for det, så jeg slet med at jeg kunne ... Jeg lå på sofaen på kvelden og så på noe som fikk pustevansker. Du fikk kjenne på angsten, rett og slett? Ja, jeg kunne sitte og se på TV og bare: "Jeg får ikke puste!" Og så gikk jeg ut, og det samme skjedde på natta. Jeg kunne våkne midt på natta. Jeg får ikke puste før jeg har helt pan ikk og må ut. Jeg måtte gjøre noe hele veien. Jeg kunne ikke sitte og se på TV.

Og jeg klarte iallfall ikke å sitte l enger enn en halvtime i ro. Hele veien. Og så overdøyte du angsten med å gjøre no e. Så du virkelig prøvde å grave ned problemene dine. Ja, så ekstremt òg. Jeg måtte fokusere på noe annet hele veien og ikke tenke. Ikke tenke. Bare gjøre, bare gjøre. Det ble et evig jag. Det ble mye bra content og sosiale medier av det. Hele veien gjorde noe. Jeg ble så redd for å skade meg på samme tid at jeg farta rundt og hoppet på hester

. Steilte og ble hevet av noen ganger. Synt es bare det var dritleit. Men etterpå sitter jeg og djever. Tenk at jeg kakte hodet i den feige hesten. Det var jo en litt fornuftig Einar som ligger langt der nede, som snakket til deg òg. Han som faktisk er litt redd andre ting enn å hoppe fallskjør. Ja, så det er litt løykte med det. Og jeg ... En av de største. Sånn angstsymptomen jeg fikk, det var en gang jeg var og handla på M444. Og da sto jeg inne, skulle handle en gave

til en babyshower som kona mi skulle gå i da. Så sto jeg og hadde ikke den bodyen jeg skulle kjøpe der. Da fikk jeg helt hetta. Begynte å riste. Kjente at jeg ble helt skjelven i beina. Jeg trodde jeg skulle dette i bakken. Jeg klarte ikke å styre det. der bare sto jeg og gikk. Jeg så ikke hvor jeg satt i bilen. Det var en helt rar følelse. Og da kjente jeg at nå er jeg helt ute å kjøre. "Nå må jeg få hjelp." Nå må du ha hjelp. Klarer ikke å handle

på kjøpesenteret uten at jeg skjelver i beina, liksom. Nei, vi mennesker er ganske snåle, tror jeg. Med måten vi oppfatter oss selv og andre situasjoner rundt oss. Vi føler gjerne at vi ikke er gode nok. D ette med bekreftelse. Vi har lett for å søke bekreftelse, spes ielt med mannfolk. Da baller alt på seg. Så jeg lærte meg t idlig noe som heter godt nok. Hva er det som er godt nok for meg? Ikke godt nok for alle andre, men meg. I en sånn situasjon må du få lov til å

være litt egoist. For i det hele tatt å komme deg over det. Så godt nok er det noe som heter ... Og så var det en som sa til meg: "Det er ikke lenge du skal leve i forhold til hvor mange år du skal være død." "På tide å leve litt", sa han. Den kjente jeg godt. "På tide å leve litt." Så det er å ta kommando over eget liv, ikke være bekymra for alle andre. Med våre diagnoser, sånn som jeg og du har, og bokstaver,

så skal vi jo òg hjelpe hele verden med. Uansett hvem som spør om hjelp, så skal vi hjelpe. Og selv om det passer på det dårligste t idspunktet, skal vi hjelpe. Men vi hjelper oss selv aldri. Og vi skal i hvert fall ikke innrømme at vi har det vondt. Du skal måtte hjelpe, og du skal aldri være et nei-menneske. Det kjenner jeg òg veldig med på. Syns det er veldig tøft å si nei. Men det var noe psykologen òg sa ganske fort til meg. Du må si nei.

Nei, nei, nei. Vi bygde ikke sånn en? Jeg sliter veldig med det. Og én ting jeg syns er veldig vanskelig, er jo at etter at jeg begynte med sosiale medier, har fått mange som følger meg. De spør meg veldig ofte, og det har roa seg litt. ender var det mange forespørspørslag: "Kan jeg komme på besøl".". Kan jeg komme og se dyra dine? Kan vi komme og få se bla bla? Og det slet jeg så enormt med å si nei til. Jeg syns det var så vanskelig.

Og jeg tenkte hvis jeg sa nei, så ville de ikke følge meg. Da syns de jeg er en d årlig person. Men du kan ikke ha 65 000 mann kommende på ...? Nei, det er jo det jeg skjønte ganske fort selv òg. Og jeg sa jo ja til mange. Og så fant jeg ut at det har jeg ikke tid til, rett og slett. Dessverre. Nei, for du må tenke litt på deg sjølv. We må det. Det ... Og det er det vi må være flinkere på. Begge to. Tenke på oss sjøl.

Ja, jeg hører hva du sier. Men det er v anskelig. Hvordan er du med stress? Legger du det på deg, eller klarer du å kvitte deg med det? Det er litt sånn begge deler. Det spørs litt hva definisjonen av stress er. Hvis jeg har en stressende dag på jobb og har det veldig travelt, Ja, dagen går kjempefort. Jeg syns egent lig det er litt kjekt. Da går jeg så inn i ei boble hvor jeg bare tenker på det. Men så er det jo etterpå at det slår deg

skikkelig i trynet når du setter deg i bilen. Og så bare punkterer du helt til det var sånn wow! Hva skjedde da? Jeg har jobbet og sprengt og vært helt sånn adrenalinkick og så ba ng! Det ... Nei. Uff. Er det noe du kan kjenne deg inn i? Hver dag. Rett og slett. Du går liksom bare inn i et fokus hvor du bare ser på det. Bang, slår deg i trynet når du slipper det. Det gjør det. Vi skulle vært psykologer, Einar. Ja. Ja, vi skulle det.

Kom og legg deg på benken, Einar. Skal vi snakke? satt du i stol, eller fikk du lig ge på en benk som du ser på TV? Jeg satt i stolen. Du satt i stol, ja. Jeg forventa en benk. For dette hadde du planlagt på forhånd. H vordan du forventa dette skulle være. Og så skulle det være én time, og så var du helt frisk. Jeg trodde det skulle være fort gjort. N år du først har kommet inn psykologen, er det fort gjort. Ett år seinere, og jeg går der ennå. Så

tenkte jeg: "dæven, dette gikk ikke fort. Det tar tid". Har sendt deg opp med deg? Så får jeg også være psykolog. Ja, jeg måtte jo finne en ny en. Det var litt leit, faktisk. For hun gjorde nesten på en måte det. Gjorde du slutt med deg? Ja, jeg følte litt det. Men hun var gravid, da. Så skulle hun få unge. Så ... Steg hun utover deg? Ja, hun skulle visst det. Og mot slutten der, etter at jeg hadde gå tt i seks måneder eller noe sånt,

begynte hun å ha mye sykefravær. jeg syns det var så kjipt. Komme der og brette ut. Og du får ikke melding om at hun er syk før samme dag. Kveldene før drev jeg og planla, for jeg måtte begynne å planlegge hva jeg skulle snakke om. For jeg hadde så lite tid. Det var jo bare en time jeg skulle snakke. Herregud, det går jo så fort. Så jeg måtte jo begynne å planlegge. Hva er det viktigste å snakke om i morgen? Da begynner jeg å kjenne på det og føle p

å det. Det er litt vondt av det? Ja. Jeg skal gj øre meg klar nå og sprette ut om det. Jeg sendte melding om at "nei, det ble ikke time i dag". Det var tøft. Det var knyttende? Ja, det var det. Hver gang. Men så lærte vi å håndtere det òg. Vi sn akket om det. Sa det til henne. "Følg litt på", sa du. Men så sa hun at hun skulle gå av med permisjon. Men hun mente jeg var så frisk at jeg sk ulle klare meg sjøl.

vi er inne på det med litt forventninger og usikkerhet. Det er jo to ting som kan være med og tr igge, litt sånn som du nå sa det. Du fikk ikke et knyttneveslag bare fordi hun ble sjuk. Men der og da, altså etter det, klarte du å reflektere over det, eller var du skuff a over lengre tid? De første gangene var jeg nok litt skuffa , litt lenger. en så klarte jeg å lære meg til å ... Håndtere det? Ja, jeg gjorde det. Så det var jo en læring i det òg.

Så når kona sier at du har vondt i hodet, så blir du ikke så skuffa lenger? Du har lært deg å håndtere det? Når hun har vondt i hodet? Ja. Stort sett så går det greit. Blir jo ikke sur av at hun har vondt i h odet. Einar, du er så treg! Det er jo favorittunnskyldingen til dam ene når de ikke vil. Du har fått direkten her! Det er torsdag i påsken! Det er påske! Er det ikke noen stor dag òg i dag? Er det palmetorsdag?

Eller palmefredag, torsdag ... Jeg vet ikke hva torsdag er. Det er noe hellig. Kjære torsdag, fins det en palmetorsdag? Jeg vet ikke, jeg. Det er palmer i Syden, tenker jeg. 'Oi, ja. Da var vi på det løk na igjen.' Det var en liten liten ... Det er ikke alltid. Nå skal Einar få kjeft igjen. Oi, oi, oi. Jeg har jo fortalt om den gangen jeg kom i kobberhatten. Da vil du jo ikke, blant annet. Det forstår jeg jo! Jeg gjør ikke. Usikkerhet, altså i hverdagen. Kjenner du

på usikkerhet? Ja, det kan jeg. Det er òg ofte i forbind else med jobb. Når du kommer til en kunde eller er litt usikker på noe, og de henger over meg, da kjenner jeg på usikkerhet. Det er en sånn ekkel følelse. For de har jo ringt deg fordi du kan dette. Når du er litt usikker. Det er en dårlig følelse . Og i ditt eget hode er du verdensmester? Men du kjenner på usikkerheten? Og den kombinasjonen er farlig, tror jeg. Så er det ofte at jeg tenker at jeg hadde

håndtert dette bedre hvis de hang over meg. For da hadde jeg jo bare gjort det som jeg kommer til å gjøre. Da var vi litt inne på prestasjonsangst. Ja, det er prestasjonsangst, ja. Det er kanskje det det er et bånd i, den usikkerheten jeg får når de henger over meg. Så til alle kunder der ute: Jeg oppford rer dere til ikke å henge over håndverkere når de er hjemme og kjører dere. Men prestasjonsangst, hvordan skal det gå på liveshow i storstua? Ja, jeg kommer nok til å kjenne på det.

Skal du ha bleie? Nei. Jeg tror aldrikt jeg hadde gjort i buksa. Men jeg tror jeg kan bli skjelven. Husker du at jeg krøp en slange inn her nå? Nei. Men hvordan tror du at du kommer til å hå ndtere det? Det kommer til å være helt forferdelig. Jeg kommer ikke til å sove de siste ukene . Jeg hater jo å være midtpunktet blant mange folk. Det er det verste jeg vet. Jeg tror at det med å være midtpunktet bl ant mange folk kan være det verste når det

er ... Ikke er det som er intensjonen. Det er nok det jeg kan slite mest med. At jeg syns det er dritt hvis jeg blir midtpunktet uten at det egentlig er det. Tenk hva du skal si. Ble jeg misbrukt? Sk jønner du hva jeg mener? Hvis du føler på det at "nå er jeg midt punktet", men det er jo ikke det. Jeg står på sida og er midtpunktet ist edenfor. Nei, men skjønner du hva jeg? Yeah, ja, jeg bare plager deg. De skal være midtpunktet. Da må vi prest

ere som midtpunkter. De er der for å se på oss. Og da må vi prestere og gi dem det de har kommet for. Og du sliter med en kunde som henger over deg, når du er på jobb. Og nå skal du sitte i storstua med 390 mann som skal henge over deg. Og du skal levere? Ja, men de skal ikke se meg legge rør. Nei, du var rørlegger, ja! Sånn var det. Jeg tror faktisk det skal gå fint. Kan bli litt skjelven i stemmen. Kan bli litt

skjelven. Kommer du til å snakke veldig fort? Ja, veldig fort. Hvordan tror du du kommer til å håndtere det? Jeg kommer til kaldsvette. Ja, du kommer der med blå ringer under øynene. Men du kommer til å klare å snakke? Å ja, jeg snakker alltid. En skjelving i stemmen? Ja, kan bli. Blir du skjelven i hele kroppen? Nei. Det er ikke sånn som du som rister. Ja, jeg rister noe for overtenning òg. Så ... Nei, men vi må vel gjerne ha med oss Bømlabjarnet òg til Stortåa?

Ja, det kan det jo være. Det er ikke en dum idé. Vi må snakke med ham. Kanskje når jeg tar meg en pissepause, eller noe sånt. Pissepause? Er du pissetrengt? Ja, jeg kjenner litt på det. Skallager vi ringe og ta det med en gang? Nå snakker vi hvis jeg gjør pisset. Gå og piss du, så skal jeg snakke med deg. Da får vi prøve å ringe Bømla-Bjarne her og høre om han har noen gode råd om disse her ... impulskontrollene som vi ikke har. Dårlige impulskontroll, hva har du gjort

for noe dumt? Dumt? Gutter, jeg kjøpte en båt klokka tre på natta. Kødder du? Klokka tre på natta? Nei da, han fyren sa han går som ei kule. Jeg har ikke sett han gå, det hele. Hvor er båten hennes nå, da? Den ligger der, tror jeg. Eller jeg håper nå det. Hvalt er ditt beste råd til folk som har gjort noe dumt? Det er enkelt. Du bare later som ing enting. Det er jo verdens dårligste råd, da. Nei, nei. Hvis du ikke snakker om det, så

har det ikke skjedd. OK, da. Hva med fullangst, da? Nei, da er det bare å sove, våkne, gjøre det igjen. Så blir det normalen. Oi, oi, oi. Nei, men dette hjelper jo ingen. Jeg hjelper masse, gutter, men har ikke helt forstått det ennå. Ja, jeg tror vi ringer deg opp igjen neste gang vi trenger hjelp til noen smarte råd. Ja, det er bare å ringe hvis du trenger noe, da har jeg masse. Da snakkes vi seinere. Det gjør vi. Ha det. oi. Einar, da var du tilbake igjen. Jekslene

dine ligger ikke og flyter lenger. Du er fått ut. Ja, nå har jeg vært og pustet. Det var helt fantastisk. Du fikk snakk med Bjarne . . For en mann! Han er jo like gal som oss. Impulskont roll herifra til helsiken. Å, dæven. Det var så lite vi rakk, han her, da. Den jækla pissinga di. Den blæra di. Du er en voksen mann. Men jeg får se. Kanskje jeg rekker neste gang. Kanskje. Vi må ... plutselig. Du får høre at han kjøper båt på nettene. Fantastiske mann.

Ja, nå har vi vært langt nede. Ja, og så kom Bjarne og dro oss opp. Eller du har jo ikke fått hørt det, men jeg viderebringer nå min positivitet til livet til deg. Jeg overflommer av positivitet. Sier du det? Hvordan pleier du å si: Opp og nikke? Men nå er det jo jeg som pissetrenger, da . Men jeg klarer å holde meg. Du lærte ikke det som liten, du? Nei, du ... Jeg må tisse! Da jeg vokste opp, var jeg så dårlig med akkurat det der med pissing

. Og faren min var så fortvilet, for det var hele veien pissepauser. kjørte lastebil. Vi var ute på langtrans port og skulle frakte disse varene. Pissa. -Du har pissa i mange bruslasker, du. . Prøvde å lære meg det. Jeg vet ikke hvor detaljert jeg skulle v ite det. Vi stopper der. For du klarte sikkert å sette den fast da den var litt liten. Nei, nei, nei! Har du hørt historien før? Nei da! Du skulle lære deg å pisse på flaska i lastebil, men klarte å sette snoppen fast

i flaska. Jeg må jo bare prøve å beskrive en mann som ikke klarer å snakke. Hvor høyt i detalj skal vi gå? Skal vi gå der? Jeg kan fortelle. Jeg prøvde å pisse oppi den flaska. Først bløyta du bomme litt. Så prøvde du å stappe den helt inntil deg . Og så står plutselig spruten ut av flaska i alle retninger. Nei. Det er ikke plass til mer vann når den får luft. Det blir høyt trykk. Det ble høyt trøkk i flaska. Så dere må tte vaske lastebilen?

Vi måtte vaske lastebilen etterpå. Det er helt sikkert. Det ble stopp hver gang jeg måtte pisse. Du pustet aldri i flaska igjen? Nei, jeg tror faktisk ikke jeg har gjort det. Like greit. Jeg tror egentlig det. Så var med farmen, var jeg òg. Mørkeredd. Så mange unger jeg kan være. Det er du ennå. Nei, jeg er ingenting mørkeredd nå. In genting? Ikke litt engang. Spøkelseshus. Spøkelseshus? Ja, det kan jeg være med på . Kan du det? Gjør det ingenting? Nei, ingenting. Kjedelig, da. Ja, ja. Sån

ne ting er jeg ikke redd for. Jeg liker jo skrekkfilmer òg, det gjør ikke du? Men ja, uansett, så greia var det at når jeg sa jeg måtte pisse, og faren min had de lagt seg, så sa han at jeg skulle gå og pisse. Og faren min var med og pissa. Han sa bare piss rett utfor lastebilen. Så er det jo lys. Så da tok jeg knigende hender og åpna bare døra, og sto og pissa ut døra. Det ble litt skvetting på stigtrinnet opp der det gjorde.

Oi! Ja. Så jeg og faren min har gått tøff lære der vi òg. han var jo ganske unge da han fikk meg. Han var bare 21.59. Så han og mor mi hadde ikke vært i lag så lenge heller. Var det et resultat av et uhell? De har ikke sagt det høyt. Det vil jeg jo tro. Du vil tro det? Eller jeg vil jo ikke tro det, men jeg t ror det. Så det gikk jo godt, det? De har jo holdt i lag gjennomgift. har jo vært med så lenge de har vært lagd

, føler jeg. Du kunne ikke føle så mye så mye før?! Det er jo litt rart. De var så unge som de var da, de òg. Men jeg har hatt veldig fine foreldre. Ingen tvil om det. Smisk, smisk. Jeg har det, jeg mener det òg. Jeg syns synd på søsknene mine som skulle få gamle foreldre. Siden de kom så lenge etterpå. Jeg tror de har det godt, de òg. Og de er nok mer bortskjemte enn deg. De var jo tre ganske bra. Ja. Jeg var ganske bortskjemt, og det var

litt derfor jeg var sur for at jeg skulle få søskene. For det ble jo mindre penger i økonomien til meg. Jeg var ganske utspekulert, liten unge, skal jeg si. Det er du ennå. Ja. Så jeg skjønte jo litt regler, da. Når jeg fikk søsken, var det mindre økonomi. Det skjønte jeg i en alder av 13. Og der stoppet økonomiforståelsen din. Ja . Jeg har ikke tenkt på sånne ting som at du får utgifter når du blir voksen. erten tenker vel på det nå. Sånne impulser og overtenninger at det

faktisk er andre utgifter. Enten det er et nytt Litlalyn, eller om det er en følelse som ikke er født, eller ... Jeg tenker jo ikke der og da på de peng ene. En gjør ikke det? Og det er jo litt skummelt, det der. Jeg kan innrømme at jeg har gått på noen øk onomiske smeller ògjo. Ganske mange. Men hvordan er det å håndt ere sånne ting? Jeg har blitt mye bedre på det, for jeg har jo måttet ta meg i det at jeg ikke må gjøre sånne ting.

Men hvis jeg får en faktura, kanskje litt uventa, så kan jeg ha litt sånn "det var ikke penger jeg hadde tenkt å bruke". Så jeg bare krysser dem vekk, og så glem mer jeg dem. Glemmer du den der? Så plutselig kom det en kassogram. Og så plutselig går de videre til at de ringer deg og spør om du har tenkt å bet ale regningene. Før Hallgeir kommer bankende på døra. Har du husket å betale regningene dine? Her er et budsjett på hvor mye du bruker. Du trenger mer penger enn du får inn.

Nei, det kan fort skje. Så du har vært t ett på å begynne å selge på nyrer? Ja, har det. Heldigvis har jeg ikke mått et krype til kors og gå til foreldrene mine nå. Men vi lærer jo litt hver gang. Vi lærer litt. Men vi har vært langt nede begge to øk onomisk. Og vi har vært helt midt på treet, og jeg har klart meg greit nå, da. Det vil jeg jo absolutt si at du har. Ja, men jeg må i hvert fall tenke meg om

nå. Når jeg har tilgang til penger. Og da kan du i hvert fall kjøpe mye rart. Men du har låst deg inne hos banksjefen. Banksjefen kan bestikkes. Det går an å få dem ut! Ja. Dæven, det var han òg vi snakket om å ringe en gang. Vi skulle hatt med Danielsen, absolutt. N å når vi har fått til ringemaskinen, så skulle vi prøvd å få med han. Det tror jeg kan være mange gode histor ier der òg. Da kommer det sikkert en historie når han satt og gikk gjennom regnskapet

mitt, og så ser han oppå meg helt alvor lig og så: 'Du løve oss. Du bruker penger som en full sjømann, du'. Så prøvde jeg meg med: "Ja, hvis det bare er fornuftig, som du bruker pengene på, så er det jo bra." Det er ingenting av dette som er fornu ftig, løve. Nei, altså. Det er jo bare å se ut i garasjen. Det er jo ikke det. Men det er kjekt å ha . Når du har muligheten til det, syns jeg det er den samme tingen skal gjøre.

Litt om det som vi har snaket om tidlig ere. Det er ikke lenger vi skal leve i forhold til å være dødd. Men det må jo henge litt sammen. Du må ikke bruke opp evnene, men bruke de mulighetene du får i livet. Aldri si nei til en mulighet. Det kan være du går på en smell og sier nei til feil folk. Enten du taper penger eller jobber deg i hjel på dugnad for no en. Men den ene gangen får du en mulighet som gjør at du kan få det mye bedre.

Utnytt alle mulighetene du får i livet. Ja. Så går det godt. Og så litt sånn som meg og deg, som ikke er så redde ting. Det kan jo fort bli et eventyr ut av det òg. Det kan det. Så det er jo det. Men det er så kjekt med det eventyret. Det er jo det. En rollercoaster, altså. Være med på et eventyr og bare hive seg ut i ting. Ja, sier han som ikke vil være med oss på tur. I skal være med. Ja, men jeg blir jo litt nervøs når jeg

ikke vet hvor og hva og hvordan, og du har jo òg innrømt at du er ikke med hvis ikke du får vite hva det er. Jeg vil bare være beinhard. Men du er ikke så ... Så hard er du ikke. Det er jo det samme som hele greia med rundt mor. At jeg syns det er litt ... gø y å ikke vite helt. Å nei! Jeg syns jo det. Det skal jeg være ærlig og innrømme. Det verste som fins. jeg liker overraskelser og sånn, jeg. Hvordan er du med å bli overraska? Sånn

som da jeg kom inn her med kanonene? Du ble overraska? Jeg ble overraska. Men du hadde lukta en lunte? Jeg lukta en lunte da du ringte til meg midt på dagen. Jeg hadde heldigvis ikke tid til å snakke med deg. Ja, da var jeg litt skuffa. Hva tror du det er? Jeg vet hvordan du ser ut. Nå nærmer vi oss. Jeg må få meg en white board på veggen her, og så må jeg ha sånne røde tråder mellom alle ledetrådene mine. Å ja, du skal ha sånn warroom? Ja. Og i

midten: Hvem er mor? Politietterforsker. Hva heter han den tyske ...? Derek. Det er meg og Derek. Derek har jo gitt seg. Gitt seg? Han har jo vært daud i 40 år! Alle har tøfler, sier han. Jeg trodde jeg skulle ha litt mer moderne og ... Men at jeg i det hele tatt visste om Derek, er imponert. Nei, for det kommer garantert ifra mor di og faren, for det satt de og så på hver l ørdag da du var liten. Noe vi så på, var Hotell Cæsar.

Har du sett det? hotellbestyrøyreren han? Georg Anker Hansen. Georg Anker Hansen. Og Ninni! Det var hun der han unge kona. Det var my e sjuke ting der. Jens August? Ja. Han var jo med på "Far men" nå. Og du ser det òg? Nei. Men jeg så at han var med. Og så sang han en sang. "Hotell Cæsar". Det har jeg ikke sett. Men det som var så sykt, er at det var fra ei tid der ... Jeg vet ikke om ... For det var så mange

på min alder som har fått det med seg. Om det var fra ei tid der foreldre ikke helt tenkte over hva ungene skulle få se. For det var jo litt drøyt. Det var mye drøyt. Ja. Jeg har sett det aller meste. Og vi er der? Ja, ja. Jeg så deg hver mandag, tirsdag og torsdag. Ja. Helt til jeg var ganske stor. Jeg kjente jeg begynte å bli litt bekymra nå, men jeg støtter deg uansett. Jeg skal stå i kampen med deg. Nei, det der var sjuke greier.

Men veldig bra. Hvor mange episoder kan det være? Tusenvis? Helt sikkert. Jeg kjenner at akkurat nå hadde det vært godt å ha et manus, vi hadde aldri snakket om det. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg igjen i det. Det er jo Norges største TV- serie som har vært noen gang. Du likte byggmester Bob? Jeg tror det er han som fikk meg til å ... Kan det bygges? Nei. Klart jeg kan. Og der har Einar sittet med lille hammer en sin som han har fått av far.

Ja. Det er mange som har spurt meg om h vordan jeg har blitt så handy. Ikke for å strøyte, men jeg er det. Og det er mange som har spurt meg om det. Og jeg sier: "Faren kan jo ingenting. For han er ikke handy. Han kan ting, men ikke sånn byggeting." For han kommer. Jeg har jo sett han ring er mye til deg. Er det for at du stjeler verktøyet hans, eller er det for at ...? Nei. Han mener jo og påstår det hver gang han ikke finner et eller annet at jeg har

stjålet det. Det gjorde jeg mye i oppveksten. Det var gøy. Det var å ta verktøyet hans. Og skru sånn sykle og skru på dem. uten at det gjørrøy. Jeg gjorde bare vond t vondt det. . For drømmede unge! Det var fordi jeg var fascinert over h vordan ting fungerte. Så skrudde jeg det fra hverandre. Jeg tror du, Einar, var en sånn moderne Emil. Ja, det kan godt være. En litt sånn rakkerunge. På en fin måte. Jeg var det på en fin måte. Jeg var det. Og hver gang han var tom for bensin, had

de jeg lagt bomba. Det ble noen smell. Han hadde litt hodebrudd der. Men det er påske. Vi må fokusere på det gode budskap og de gode verdier nå. Ja, hva er det påsken egentlig handler om ? Er ikke det noe sånn død og fordervelse? At han døde og sto opp igjen, han Jesus, eller? Is det det torsdagen er langtors dag? Langtorsdag? Er ikke det langfredag? Og så var det palmer på torsdagen? Er det palmer? Ja, det må være det. Eller er det skjærtorsdag? Eller er det

palmetorsdag? Palmelørdag? Nei, det er palmesøndag. Er det palmesønd ag? Eller er det parmesan? Nei, det var ikke palme... Mandagen òg er heldig. Mandagen òg. Det er sånn andre dag. Men sånne ting kan vi ingenting om. Ingenting ! Det er jo helt utrolig. Det jeg vet, er at han ble født 24.12. det som jeg ikke forstår ... Jeg vet at han dør i påsken en gang. Jeg tror det er på fredag, fordi han hang der så lenge på korset. Påsken er jo aldri på de samme datoene.

Den er dyp. Så på gravstøtten til Jesus står det da " født 24.12." og døde en gang mellom mars og april. Det er umulig at det er det som står. Som en mann som er uvitende. Jeg må jo få lov å spørre. Ja, men det er sant. Det er sant. Så det er veldig godt spørsmål akkurat det. Det er sant. Du kan ikke drive og flytte på det? Nei, det er det jeg ikke helt forstår. Men det kan godt være det står på gravstø tten og døde mellom april og mars og april

en gang. Men det er mange ting vi ikke forstår. Det er mye vi ikke skal forstå òg. Jeg forstår ikke hvorfor vi må stille kl okka hvert år. Det er vel denne helga òg? Det betyr at jeg må avslå litt tidligere på mandag, da. Det var det du tenkte på! Ohoi. Neig, jeg tror vi slår aldrilde rekorda rekorda nå. st sist vi stiltegne klok klokna klokna. På byen. Så du skulle drikke en time l enger? Ja, det gjorde jeg. Og det ble galt. Jeg forsto ingenting, for jeg gikk og

skulle handle en pils. Og så tenkte jeg at dette blir siste pils . Og så tok det lang tid før jeg bestilte en til. Og så var jeg sånn: "Å, er dere inne å pent?". "Ja, vi har jo stilt klokkalokka." . ". Da Da tar vi en til. Nei, skal vi avrunde påsken med å si til lytterne våre: "Ta vare på deg selv"? Kun tenk litt på hva dere går gjennom. Ik ke sku ting under teppet. Tenk litt på det vonde i dere og bruk det

til noe godt. For uansett hvor vondt noe er, så er det alltid noe godt. Det er det. Og den spillelisten på Spotify er offentlig, så du kan få låne den. Ja. Så ønsker vi alle de millioner av nordmenn som hører på, en god påske. Og så snakkes vi plutselig igjen i neste uke, og da er det ikke påske lenger! Det er sant. Og husk å sende flere spørsm ål. Vi må ha flere spørsmål! Dere må ... Hver gang spør vi om det. Vi får så lite

spørsmål. Det er ingen som hører på denne båten. Det kan være de dummste spørsmålet. Kom med alt mulig. Hvor er dere? Hallo?! For eksempel. Det kan være så enkle spør smål. Så enkelt kan det være. Eller om fargebl inde eller dumme i hodet. Kom med det! Nå ble jeg nysgjerrig sjøl. Kan ikke begynne å sende spørsmål, jeg. Ohoi. Nei da. Vi skal ikke begynne med det. gans. Får gang, så snakkes vi plutselig. Ha, ha, ha!