19. Store gutter gråter ikke. Psykisk helse

Det er utedager hos Montér. Og du får alt du måtte ønske deg for å skape sommerkos i hagen. God sommer fra oss i Montér. Monter når resultatet teller. Tjenare, grabben. Oi! Tjenare. Tjenare! Good morning! Svenske i dag. Skal du til Sverige i sommer? Jeg tror ikke det. Du har ikke begynt å varme opp? Nei. Nei da. Men vi må jo ha en intro. Ja. Den er ikke dum, den. Nei. Tjene er det. Ja, ja. Ny torsdag. Det er det. Glede. Helt fantastisk. Det er jo fridag òg i dag. Ja visst er

det det. Hvorfor er vi på jobb da? Nei, si det. Jeg føler ikke at dette er jobb, jeg. D ette er ikke jobb. Hva er dette? Psykologteamet? Ja. Jeg bare ... Jeg tok opp dette drauset. Bare drøss. Ikke bare tull. Men så har du noe alvor innimellom? Ja da. Ikke når du har vært for lenge ve kke fra kona di. Sånn allikevel. Jeg har noen sånne utsagn som kommer av og til. Jeg kaller det utbrudd. Det er litt utbr udd i et navne. De popper bare ut.

Det er litt vanskelig å holde dem inne. -ska-skalller-skalt-skalt-kannebj.... Nei, vi må holde oss litt i skinnet. Ja! Bare det ikke blir for mye av det. Skinn, altså. Hvordan går det med gransc olaen din her? Nei, det er ikke dumt det. Må stramme den litt på budsjettet. Går det over til å prøve billigkola? Ja! Å slutte å drikke cola er totalt uaktuelt . Ja, det spørs hvor lenge en holder seg n ede der på Grans cola. Før du går opp igjen, ringer den vanlige, eller at du slutter å drikke cola.

Jeg kommer nok aldri til å slutte med cola. Hvorfor ikke? Nei, for det er en avhengighet. Men det er det. Det er sykt vanskelig. Har du prø vd? Ja, jeg drikker ikke cola så mye. Du gjør ikke det? Bare når du står i kjøleskapet? Ja, da må jeg også ta din. Står det. Altfor mye. Og så slipper du? Ja, se på meg, da! Må stoppe sukkeret. Sukkerfrie. Men tror du ikke det er fulgt opp med så mye drit? Jeg tror ikke kroppen er bygd for å dri

kke mye verken brus eller sukkerfrie brus. Nei, og det er mye kroppen ikke er bygd for sånn. Uansett. Det er en av mine siste bekymringer. Ak kurat brus. Å ja. Hva er det du bekym for da? Utslidelse av kne og rygg og sånne ting. Det er jeg redd for. Du er redd for de tingene som kan byttes ut? Sånn som kneet? Men indre organer og kreft og sånne ting. Nei, det bekymrer oss ikke for. Det har jeg ikke tid til. Jeg tror kneet og ryggen før.

Men det kan jo byttes ut av en doktor. Ja, men det er ikke så lett som en tror. Å bytte kne? Det er jo kjempelig. Jeg ville heller hatt et vondt kne enn k reft. Ja, det vil jeg òg, faktisk. Men ... Ja, si det. Jeg tror vi tar meg før kreften, altså. Vi tar deg før det! Bank i bordet. Litt sånn ... Skal ikke være kjepphøy med kreften, så kommer du til å tenke. Kan du havne inn i et sånt tankekjøre av og til at du blir litt bekymra?

. Veldig. For helsa og framtida? . Å ja. Veldig. Hvalig. Det er noe jeg slet ganske mye med. Jeg g ikk lenge til psykologen bare snakket om det. Å ja, bare om det, faktisk? Ja. Jeg hadde mange timer hvor det kun var det. For jeg blir skikkelig redd for sånne ting. Som med korona. Da skulle du dø? Nei, det var jeg ikke redd for. Da jeg f ikk korona, bygde jeg stall. Da bygde du stall? Ja. Jeg syns det var j ækla fint med den grønstia.

Jeg måtte holde meg hjemme. Jeg ringte Na umanne og sa: "kom med et lastebillast". Ja, Horheimung24, nå skal det bygges. Jeg gikk der så vidt jeg fikk puste og bygde stall. Så nei, sånne ting. Jeg er ikke så redd, men jeg fikk en hissig lungebetennelse. Sånn ekstrem. Jeg var så vidt jeg klarte å leie ut hest ene på morgenen. Og da måtte jeg liksom ... Etter at jeg hadde leid ut én hest, la me g ned på benken i hagen, puste. Og så gikk jeg og hentet neste. Det var

så gale. sjuke. Jeg måtte inn på sjukehuset. var ikke legen mange ganger. Da trodde du du skulle dø? Da trodde jeg jeg skulle dø. Da lå jeg noen netter og tenkte bare dæ ven at jeg ikke sa ha det til moren min i går. Vi var så langt nede? Ja. Jeg gadd ikke å ringe henne midt på natta, for da ble hun så bekymra. Så tenkte jeg dæven, jeg skulle sagt det når jeg var der. Det var så gale. Ja. Og totalt unødvendig bruk av tankegang.

For du var jo ikke så sjuk? Neikke. Og så var det en gang, og jeg må tte gå gå gå på dit. Jeg gikk til legen og psykologen for å sn akke om det, for jeg fikk det ikke ut av h odet. Jeg satt i stua en kveld, og så drakk jeg et glass med cola, selvfølgelig. Så ser jeg at glasset var knust. Og så hadde du glass i deg? Ja. Da fikk jeg helt hetta og tenkte: Nå blir jeg kutta opp innvendig. Nå skal jeg dø.

Å ja. Jeg fikk helt … Angsten tok deg ald eles? Ja, skikkelig. Så satt jeg der og fikk ikke puste. Så gikk jeg i vasken og spyt ta i vasken. Kommer det blod? Nei, det kommer ikke bl od. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg ringe ambulanse? Hva gjør jeg da? Så da måtte jeg ringe no en og roe meg ned. Og så klarte jeg det, og så ringte jeg legen dagen etterpå og snakket med henne. hun bare: Vet du hva, jeg har altså ikke lov å snak

ke om andre pasienter, men jeg har folk som kommer inn her og spiser glass. De overlever, de òg. Det kommer kanskansk je litt blod i doskåla når de går på do, men de overlever. Folk spiser glass? Ja. Og det sa psykolog en min òg da jeg gikk ut. Folk som det klikker litt i hodet på. Ja. Som prøver å ende livet sitt på det viset . Veldig ofte går det godt, sa de. Så at jeg kanskje hadde fått en bitte l iten bit av et glass i meg, var de ikke så

bekymra for. Iallfall ikke når det hadde gått tre d ager. Det er gjennom systemet ditt nå, Sarlaug an. Ja, da tenkte jeg at nå er dagen min komm et. Nå kommer mannen i årens gang og skal hente meg. På grunn av et glass cola? Men fortsatt sitter du og drikker cola? Ja, ja. For det er jo ikke colaen på glasset som tok knekken på meg. Jeg tror det blir colaen til slutt, så kn ekker jeg. Nei, sånne ting som det. Jeg hater det. Og etter at jeg var så sjuk med lungebet

ennelsen, har jeg fått noia for å være sju ke generelt. Så jeg prøver å ikke tenke det. Og så tenker jeg litt sånn: Ja, ja. Og jeg fikk opp en god quote på det. Du vet jo ikke egentlig hvor lenge du skal leve. Så midtlivskrisa kan jo bare v are. For du vet ikke når du er halvveis uans ett? Nei, så det er bare å holde den krisa gående. Det har jeg gjort hele livet. Når fikk du den? alwaystid hatt den. Men det tok jo flatt av når jeg var 40.

Da fikk jeg gode penger òg. Jeg er litt sånn at jeg tenker veldig sj elden veldig langt fram. Det vet jeg altså. Ja, jeg tenker litt her og nå. Glede kan jeg få i dag. Den gleden skal jeg finne. Ja, du sier du tenker mye her og nå, men både jeg og du har nok en tendens til å kunne bruke litt for mye tid på å tenke på hva som har skjedd. Og analysere hvorfor ting har skjedde. Noe som vi aldri får gjort noe med. Ja, bruker mye tid på det. Jeg kan bruke

mye tid på å tenke på hvis jeg har sagt noe dumt til han som sto i kassen på but ikken. Eller hvis jeg ikke hilste på noen jeg egentlig vekker med i da jeg passerte dem på et kjøpesenter. Sånne ting. Sånn: Faen, hvorfor sa jeg ikke bare hei? Men sykdom og sånn, er du redd for sånne ting ? Jeg er ikke redd for sykdommen sånn sett . Det var en som spurte meg en gang jeg var innlagt på sykehuset med noen hjertegre ier. Så spurte han: "Er du redd for å dø?" Så

slo du meg nei. Men jeg er redd for ikke å leve nok. For vi skal jo alle dø. Og så er det viktig ikke å ha noe uoppgj ort. Men tilbake til sykdom: Nei. Jeg går ikke rundt og engster meg, men jeg kan vel gjerne ta det litt alvor lig. Er det noe, så må jeg finne ut av det. H vorfor er det sånn? Det er nok gjerne det som kan plage meg mest. At jeg må finne ut hvorfor det er sånn. Og så sier legen "slapp av", og så sla

pper jeg ikke av for det. Jeg må finne ut av. Jeg òg sliter, men jeg stoler ikke på legen. De vet ikke alt, de. Nei, men de vet mer enn meg og deg. Jeg har vært på nippet etter skriftlig klage. Det har vært så bra. Bare fordi du ikke var fornøyd med svaret du fikk? Ja, men sånn som da jeg hadde den hissige lungebetennelsen, da gikk jeg først inn til fastlegen min og så sa jeg at jeg tror kanskje jeg har lungebetennelse og sånn, og så lytta han på lungene mine på ryggen

og så kjente han litt rundt håndleddet og så skiktet inn i halsen og sa nei, jeg har noe paracet. Du slapp fingeren i rumpa? Det må jeg u ansettette. Neiter jeg har at jeg har bedt om det! Nei da. Så han så så lett på det, og da ble jeg så irritert på det. Og så, neste gang jeg skulle inn til legen igjen noen dager etterpå og var bl itt mye dårligere, så gikk jeg inn til ham igjen og var ikke fornøyd. Og så ba jeg om å få en annen le

ge. Så fikk jeg det da. Så er jeg sånn student, eller sånn ... "vi har liksom ikke papirer og er helt i orden". . Jeg vet ikke hvar du kaller det. Hvilket legesenter er det du går til? Ikke noe fagbrev. Og hun var veldig flink ... Turnuslege. Ja, det var det jeg lette etter. De er g anske ofte veldig flinke. For de er jo midt i den fasen å lære alt og er veldig nysgjerrige. Og ikke kommet dit at de kan alt ennå. De sitter ikke og tror de kan alt og ser

lett på ting. Da syns jeg de gjør ofte en veldig god jobb. Det gjorde hun òg. Og hun fant ut av alt med en gang. Ga meg medisin og sånn. "greitjog". Etterpå gikk jeg på legevakta og fikk ret t medisin. Men hun var grævla god! Hun fant ut at jeg hadde lungebetennelse. Men så hadde jeg en skjult type av et eller annet spesielt bakterie som gjorde at jeg måtte ha noen andre ... En skjult type, ja. De kalte det for noe sånt skjult lungebetennelse. Det var voldsomt styr rundt det der. Skal

ig si deg. . . Jeg jeg troddeg skal døy. Men jeg er frisk nå. Helt oppe der og nik ker. Litt vondt i ryggen. Det er det en este. Er det genetisk vondt i ryggen? Er det no e galt i ryggen? Eller er det bare du som misbruker ryggen? Det er nok litt begge deler. Jeg får ofte vondt i ryggen hvis jeg har lange kjøret urer og sitter mye i ro. Da har du feil kjørestilling. Du sitter i rånestilling, sikkert. Kona sa det da hun gikk i bilen etter meg

. "Hvorfor ligger du når du kjører?". Ja, for du ligger bakover og så litt over mot en side. Lener deg litt mot midtkonsollen der. Taf ser litt på låret. Det er ikke godt. Du skal sitte i vinkelrett. Ja, du skal det. Og jeg gjør ikke det. Men da har du ikke lov til å klage på atomtyrurgen. Men jeg sendte melding i går til hestem assøren, så han kommer i ... Setter han nåle i deg? Nei, han kommer nå på onsdag. Han bare masserer. Jækla gode masserer.

Da masserer han feit pass? De spenner bare. De skriker ikke sånn. Så da legger du deg ned i stallgangen og han sitter og trykker på deg, liksom? Nei, han kom inn i stua. Så han har et bord som slår ut, og så masserer han meg. Han har gjort det masse. Jeg er kjempekar . Jeg er så fornøyd. Han er den eneste som har fikst meg de gangene jeg har hatt vondt. Jeg har gått kiropraktorer, naprapater, alt mulig. . Noe jævlig hardt, og så er det gidd. Det

er helt rått. Jeg vet ikke noe bilde der, men vi går ikke inn på det. Ja, ja. Så sånn er det. Hva tenker du? Nei, si det. Hva tenker jeg? Hva tenker du nå? Nå har vi vært inne. Litt på angst . Jeg tenker ofte på akkurat det jeg snak ker om i det jeg snakker om. Jeg skal bli knadd av en mann. 50 kroner, 50 kroner! Hva tenkte du på? Akkurat nå? Hvor gikk det galt? Nei, jeg kom plutselig på ... For en del år siden hørte jeg et uttrykk:

Store gutter gråter, Rikke. Stemmer det? Nei. Det stemmer ikke. Nei, men ... Vi gjør det ikke foran andre. Det er sant . Vi gjemmer oss vekk. Utenom begravelser, det klarer jeg sjøl. Da går du uansett. Men jeg pleier å prøve å gjemme meg, så ... Jeg har en sånn fast ting jeg pleier å pr øve å sitte i mellom. Ja, for de er så mandige og svære. Så sitter jeg imellom det jeg gjemmer meg og griner. 'Knekkes av'. Jeg griner for de grinene de òg. Å ja?

Så den første begravelsen jeg var i, var vel oldemor sin. Jo, men nå er det begravelse, så det er naturlig. Nå tenkte jeg litt mer psykisk. Jeg vet hva du mener. Jeg bare ... Du skulle bare ... Vi griner. Det er lov å grine om det er begravelse, eller for du er lei deg. -Jeg griner ikke når jeg slår meg, da. Da ble jeg bare sint. En sal eller sint jeg ble. Jeg hever hammeren rundt meg. En gang f ikk jeg hammeren i hodet. Jævlig når han tar igjen. Ja, han løsner

jeg for skaftet. Da kommer han rett i retur. Så sånn er det. Nei! Det er jo mannfolk som er høyest på å sende mordstatsstrid. Og det er litt skummelt. Veldig skummelt. Så hva er det som gjør at vi skal være så jækla store og sterke og aldri føle på no e? Nei. Sjøl om vi føler på det, så skal vi legge logg på det på en måte. Jeg vet. Det er veldig synd. Nå har jeg aldri vært så langt ute og kj ørt at jeg har vurdert selvmord, altså.

Men det er jo bare tragisk. Ja, jeg har heller aldri vurdert det, men jeg har vært langt nede. Men det er nettopp akkurat det du skal alltid gjemme deg. Jeg sjøl vet jo hvor mye det har hjulpet meg å være åpen om det. Og jeg syns jo mange flere burde være det . Men du har jo åpna mye mere. Ja, det òg. For du òg. Det ligger jo i naturen vår. At vi skal ikke åpne oss. Vi skal ikke v ise svakhetene våre. Før det var det bare nærmeste venner og

familie som visste at jeg slet med det. Men sånne ting òg uansett sprer seg. Jo da, det gjør det jo. Men du får ikke snakket om det. Så da hj elper det ikke om det sprer seg. Det kan bare gjøre det verre for folk å snakke om det. Det må det. Åpenhet.... Det hjelper ikke å sitte og grine alene på løa. På løa. Må få ut ... Bak hoiet deres. Ja. Det var bare for å liksom ... Det nytter ikke å gjemme seg om det er i garasjen

eller i ei poddebu. Eller hvor faen du går. Det er bare å dr ite i det. Det er utrolig hva det kan gjøre. Og jeg er sikker på at alle du prøver å snakke med, vil høre på deg. Jeg tror ikke det er noen, uansett hvor psykopater de er, som ikke vil hjelpe en kompis. Nei. Og hvis de ikke vil hjelpe deg, da er de ikke kompiser. Det er helt jævla s ikkert. Da er de bare en stor del av problemet d itt. Det er det.

Det kan òg være tøft å opplevere sånne ting. kanskanskanskanskje noen ikke er så gode venner som du tror."."." Det kan nok føles som en kniv i magen, ja . Men det går over. Ja, det gjør det. Og livet går alltid vid ere. Det gjør det. Og uansett hvor tøft man har det og sånne ting, så kan det bli jævla mye lysere. Uansett hvor drit noe er, så en eller ann en plass så er det alltid noe positivt. Jeg tenker av og til på det sånn som jeg

tenker tilbake. Da jeg lå der på natta og tenkte jeg skulle dø. Jeg skal dø. Fikk et lite, mikroskopisk glasskår i magen. God natt! Nei, når jeg hadde lungebetenn else, det var da jeg var sikker på at jeg skulle dø. Og det er liksom sånn ... Det går over. Det gjør jo stort sett det. Og, ja. Alt blir lysere. Lev litt. Ja. Og ta og oppsøk de tinga som gjør deg glad. Jeg mener veldig at oppsøk ting som gjør deg glede. Uanfaens ikke det. Men de tinga som ikke gjør deg glede, hva

gjør du med dem? Legger du logg på dem? Ting som ikke gjør meg glede? Sånn fakt ura, så jeg krysser ut og sånn. Femti kroner, femti kroner! Ja. Nei, men helt ærlig, ja, det spørs. Til en viss grad. Noen ting må du gjøre, uansett hvor kjipt du syns det er. Men en skal ikke gjøre ting som du syns er kjipt, i i tillegenten at du føler du ikke får noe ut av det. Jeg er litt der at du gjør ingenting uten å få "noe" ut av det.

Nei. Noe skal du faen meg ha ut av det. Stemmer det? Sånn er det bare. Går du på dugnad hos en kompis, så gjør du det for å være grei med ham. Og det er jo det jeg gleder i. Når du ikke får noe igjen, hva gjør du da? Da begynner trompedoverksomheten. Nei, men da ... Da hjelper du ham ikke ig jen. Det er det vi er så dumme i. Vi gjør det. Jeg hjelper ikke noen hjem. Hvis jeg hjel per dem, og jeg spør dem om hjelp, og de s

ier nei. Da kan de glemme å ringe meg. Så enkelt er det. Det mener jeg. Og kompiser som jeg vet spør meg om de kan komme og hjelpe meg. Som jeg ikke helt ser nytten i at skal hj elpe meg. Det er fordi de vil ha noe igjen . De vet at jeg ikke har hjerte til å si nei. Vi mannfolk er gode og ler ting vekk. Ja. Hvis jeg graver litt i deg en dag, du er litt nedfor, så fjoller du det vekk, liksom. Der tror jeg er et stort problem blant

psykisk helse og menn. Veldig. Det å legge låg på ting, stryke over det, se en annen vei, og så bare bygger det seg opp. Og så kommer jo atombombom en dag og smeller. Jeg sto en gang på jobb. Hadde lagt skj ult i et hus. Jeg og sjefen. I båndledning . Og da vi var ferdige, sa han bare ja vel. Da var det gjort, liksom. Og så bare knakk jeg sammen. Han sa ing enting. Det var ingenting galt. Jeg bare klarte ikke å holde det inne l

enger. Jeg hadde så mye inni meg som måtte ut. Så jeg begynte bare å hylgrine. Og han ser på meg bare: "Hva skjedde nå?"! s vi reiste på lager og hoppassa det. Han visste ikke hvordan han skulle hånd ere det. Jeg bare klarer ikke å stoppe det. Da k oker det totalt over. Og så kjørte vi opp lageret og satte oss ned om spisebordet, og han bare: "Går det greit?" Nei, det gjør det jo ikke. Men jeg treng er ikke å snakke om det. Bare at jeg ikke får det ut. Av og til

eksploderer det. Men det roer seg ned? Ja. Du har ikke noe å spratle på gulvet her, i hvert fall? Neig. Sånn er folk ikke lenger. Har ikke hatt angst på lenge. Tvangstank ene står i kø, men de monterer du? Ja, men ... Ja, noen tvangstanker. Sånn: "Må sjekke ovnen før jeg legger meg sånn ." Du òg har noen? Jeg har nok en del tvang stanker. I mindre grad, tror jeg. Men det er nok mer sånne rutinegreier. Men det går helt fint, det. Jeg tror samt lige i denne verden har tvangstanker.

Det tror jeg òg. På et eller annet nivå? Det tror jeg. Hvordan endte vi opp her? Nei. Si det. Jeg tror vi ser et behov ute i befolk ningen at det må litt mer opp og fram om menn og psykisk helse. Ja. Det er noe som trengs. Absolutt. Og det er jo altfor dårlig. Jeg er oppvokst med ei mor som var veldig psykisk syk en periode da jeg var ung. Så jeg har fått det med meg fra jeg var f jor, nå. Og sett hvor galt det kan bli.

Så, så. Nei. Nei, det er ikke lett. Og det kan ikke være lett for de som er r undt det heller. forferdelig. Det var det. Men hun havna inn i et system psykiatrisk. Jeg òg måtte være med en del. Så jeg fikk jo masse verktøy. Så jeg lær te hvordan ting fungerte. Men det er jo ikke lett når du er 14 og 15 år å høre moren din si at du vil dø. Nei, det kan ikke være lett. Det preger meg den dag i dag. OK, nå er mor død, da, men allikevel

sitter det i meg når jeg hørte mor sa at hun ville dø. Å, fy faen, det må være helt jævlig. Men så var det litt kult å være alene hjemme da du er 15 år. Bilen sto utforbi. Så igjen, det var noe positivt med det. Jeg lærte å kjøre bil. Ja, men nå ler du bare vekk. Nei, nå må vi spøke litt. Akkurat det vi sier vi ikke skal gjøre. Spøke at jeg er vekk òg. Jo, men så lenge vi snakker om det vonde, har jeg sagt jeg hadde det ikke bra nå. N

år mor ikke hadde det bra. Men uansett hvor driten er, så kommer noe bra ut av det. Jeg lærte å kjøre bil. På egenhånd! Og at du var lærende sjøl. Så det går helt fint? Ja. Men det er nok ekstremt mye ting som påvirker en person opp gjennom oppveksten . Og sånne ting. Det er jævlig heftig, fakt isk. Uff. Jeg kan forstå det. Mye latter. Mye positivitet. For latter fremskaper jo endorfiner. Så hjernen liker det veldig godt. Ja. Og det var jo det jeg gjorde med min sos

iale medier-ting. Når jeg var på det tøffeste, så lagde jeg mest mulig løye innhold. for det jeg ga meg glede. Finne på dumme ting. Ta en ponni i stua og sånn. Jeg var redd for å få kritikk på de ting ene jeg gjorde òg, som i at jeg er en mann som holder på med hest og ponnier og sån ne typer ting. Ikke sant? Mange ser jo på det som jentesport. Og jeg snudde det litt mer og vinkla det litt mer inn som cowboy. Cowboy, det er k

ult. Med hest. Så fikk litt tyn for dette på skolen, og så valgte hun å snu det. Så hun inviterte hele klassen på hestery gging. Og de store, stygge guttene, som hadde vært stygge med han. Det var ikke en kjeft av dem som torde å sette seg opp på den hesten. Det er ganske gøy å se det. Så da snudde du. Da var han plutselig tøff, for han tørdjorde. Så den er litt spes iell, det. Ja, og når han da likte det å drive med h

est og sånn. Det er jo det noen bør gjøre. Skal han slutte med hesten på grunn av at de synt es det var en gjemtesport? Mobbing? Og det er noe vi hater? Ja, jeg blir oppriktig forbanna. Skikke lig forbanna. Det er noe av det verste jeg vet. Mobbing og sånn. Jeg mener til den dag i dag at jeg aldri har mobba noen. For mobbing må skje ved gjentatte ganger. At jeg kan ha vært stygg med noen eller sagt noe stygt. Eller gjort sånne ting. Det kan ha hendt.

Ja da, jeg skal ikke ... Jeg har aldri gått målretta for å mobbe noen for å være stygg med én person flere ganger. Eller at vi har vært mange som har gått p å én. Og det er det for mye av. Altfor mye. Og det er det jeg kategoriser er som mobbing. Det er fandenskap. Det ødelegger folk for resten av livet. Ja, helt ekstremt hvalt hvar det jeg kan påvirke. Og bare det med at noen gutter driver med hest, de aner ikke hva det er snakk om,

disse her som driver og mobber dem. Og det er ikke bare gutteting. Ei skikke lig hestejente kødder du ikke med. For du har gifta deg med ei, så det ... De kan være beinharde. Skal ikke jeg si at du går i tøfler stør relse 50? Ja, men jeg er ikke så tøffløs. Jeg er litt mer mann. Hvordan får du deg til å tro det? Jeg er litt hardere enn deg. Jeg savner ikke kona så mye som deg etter å ha vekket to dager. Men det er en god ting, Einar. Du er en

følelseslata mann. Jeg er det. Egentlig alltid. Har du alltid vært det? t jeg har veldig undertrykta det. du skal vise han macho-einar. Ja. Alltid hatt det der jeg skal være tø ff. Men så har jeg alltid vært mer følsom enn jeg har vist, tror jeg. Ja. Kan det ha vært med at du fikk deg en liten knekk? Ja. Veldig. Jeg har åpna meg mye mer om de tinga etter at jeg fikk meg en knekk. For det var da jeg fikk den virkningen av åpenhet og at dere har hjulpet meg.

Og at dere har hjulpet meg så mye å være åpen om det. Få hjelp og be om det, og oppleve det før en kan forstå hva det gjør. Helt riktig. Det kan redde liv. Ikke kan. Det redder liv. Ja, det gjør det. Det er helt sjukt. Og hvor mye bedre livskvaliteten får et terpå for det å gå rundt alene. Ser. Jeg har sett noen sånne klipp av un ge menn, for eksempel, som ennå bor hjemme hos moren. Så går de ut og spiser middag alene. Og så sier de til moren din: "Med vennene

sine." De har ikke venner. Og sånne ting knekker meg. Jeg får så v ondt av dem. Det er helt jævlig. Det er bare for at de skal gå og skjule det. De skjuler det for seg og mor at de har det vondt og tøft. Jo, men sett i sammenheng med naturen der som jeg kommer fra. Hva gjør et dyr som enten er sjukt eller feiler noe annet ? Det går og gjemmer seg. Det skal ikke v ise svakhet. Ikke sant? Biter ting i seg. En hest viser ikke at den har vondt før

den har jævlig vondt. For da er det rovdyr som kommer og hakker på og tar dem. Tar alltid den svakeste. Og der igjen, tilbake med mobbing. Det er jo det det handler om. De ryker på de svakeste. De som ikke kan forsvare seg. It's so jævla feigt. Åh fyvan. Åh, det koker. Og versta seg i tillegg til det. Det er foreldrene som forsvarer dem. Å nei, min unge gjør ikke sånn. Min unge er så snill. Det var jul. Vi har både foreldre og alt. Vi får besøk av en hummer snart.

Med to menn i kamuflasje og ... Hva var det du kalte det? Goggles, goggles! Hvordan går det med opt ikeren? Har du bestilt time? Nei. Nå har jeg jo egentlig gitt opp det. Siden jeg ikke får briller på to uker u ansett. Men tenk hvis noen kan trylle! Har du g itt opp allerede? Er du en feig liten gutt ? I morgen skal jeg ringe. Jeg skal ringe flere, og så skal jeg si at du har brille plager. Jeg trenger briller på fredag. Hva slags styrke bruker du? Jeg vet ikke.

Det må dere finne ut av først. Har dere tro på at dere klarer det? Så s ier de nei, det er ikke en sjanse. Men hvis du tør å bruke linser, så kan du få bruke dagen. Jeg hater å få ting på øynene. Det nytter ikke. Skal noen dryppe meg i øynene med noe, så må de holde meg fast. Det går ikke. Jeg er så redddd øynene mine. Jeg fikk jo en gnistbaug hver gang på job b. Jeg går med lapp over øynene i to dager.

Det var helt grusomt. Og sånn jækla gelé i øynene. Drit. Jeg får noia. Hvis jeg får et hår på øyn ene eller noe, skal jeg ta det ut. Nei, narkose. Det er helt jævlig. Tannlegen, da? Tannlege er nesten like g alt som å ta meg baugende. Jeg får så mye adrenalin, så den bedøvel sen hjelper jo ikke. Så de sprøyter og sprøyter, og på femte eller sjette sprøyte begynner det å virke litt med den bedøvelsen. Men problemet er når adrenalinet da går vekk. Jeg er jo bedøvd fra nesen til nav

len i seks uker etterpå. Jeg skjønner meg ikke så jævlig etter det . Jeg hater det. Jeg har lyst til å prøve sånn der med sånn ... Morfinskog, det sa jeg. Kona mi hører jo ikke på seg og kan jo fortelle at hun skulle til å si veterinæ ren, men tannlegen? Hun vet jo at jeg er livredd. Når jeg ligger i den stolen, da. Når hun ser at jeg begynner å bli hvit på nevene. Jeg vet ikke om hun gjør det med vilje, men jeg velger jo å tro det.

så er det litt stort frammeparti. det inn mot hodet mitt. Det hjelper litt. For en liten nakkestøtte der? Da begynner du å tenke på noe annet. Så det går mye bedøvelse til for å få den ne katten til å sove? Nei, men jeg ser den. Det er helt grusomt . Jeg hater det, jeg òg. Det er noe av det verste jeg vet. Men har du vurdert å prøve sånn ...? Sånn narkose? Nei. For jeg er fortsatt, jeg skal klare det. Men jeg utsetter jo tannlegebesøket noen

ganger. Jeg husker da jeg gikk på videregående ... Du husker så langt tilbake? Da møtte jeg ikke opp på timene mine. Og det gikk jo så lenge at de ga opp å ringe meg. Og mor mi illsint når hun da fikk det ... "Har du ikke gått til tannlege om to år?" Akkurat det samme. Da ringte mor mi. Så f ulgte du meg. Når?! Og det er flaut. Satan, det er flaut å komme til tannlegen som 18-åring på slep. Jeg husker du skulle på venterommet. "Kan

ikke mor mi sette seg på andre siden?" Og så blir det ropt opp navnet mitt. "Å, skal du være med? OK." Kjenn gleden. Ja, det er det de sier. Det er ikke noen hum-greier. Ingenting. Da kan jeg være med på det. Det er bare en bra ting, det. Hva er bra? Promise. Det blir en god kom ité. Da er det akseptert for i dag. Det kan være at jeg tolker det feil. Oi, la gå! Ja, la gå. Sånn er det. Nei, midt i mai. Vi har vel

snart holdt det gående. Ja. Det er ikke få timer vi så det. Det står respekt av det. Det står respekt. Det er ganske stort, faktisk. Han spilte så mye penger. Så mye penger? 518 kroner! Spilte så mange episoder, og så lite pen ger. Ja. Veldig. Var det fort blitt millionæ rer, der. Men hvordan går det med bilprosjektet vår t? Det har vi glemt litt ut. Ja? Litt alene? Nei. Hvilket bilprosjekt? Human. Nei! Hvilket bilprosjekt? Livets bil. Å ja, ja, Hickersen. Ja. Vi glemte ... Vi må begynne å planlegge snart.

Den G-bilen vi har tenkt. Om ikke det? Nå sa jo du det. Jeg sa jo livets bil. Ja . Men hvis du to pluss to er fire, da skjø nner de det. De skjønner det, ja. Iallfall de som kan litt bil. Vet at livets bil, det er en Hickers. En Toyota Hiasse. Det skal vi på langtur i. fire døgn. oh, herregud. Og vi har sett oss ut når vi kommer til Afrika? Så langt syd i Marokko som vi tør å kjøre før de begynner å skyte etter oss?

Ja, vi stopper litt før de begynner å sky te etter oss. Det er ikke sånn at vi kommer rundt sving en og ser at de står der med AK. "Nå stop per vi her." Da er det litt for seint. Vi er i Norge! Kan angsten komme og ta deg i det tilfell et? Hvis vi skal over på et annet kontinent, og så skal vi fly hjem i Somali Airline? Hvis jeg begynner å føle at det er utrygt , ja. Men så lenge jeg føler det er trygt,

så er det godt. Det er godt jeg skal ha med valium til deg. Men tror du du tør å ta deg ut på ting som er utrygt? Det er jo der jeg mangler et eller annet. Først går jeg inn i den modusen. Fra å være litt sånn kontrollfrik som jeg er. Jeg må kunne se ting. Hvordan skal jeg løse det? Hvis jeg kommer meg ut av det mønsteret og vi havner i Afrika, så kan jo jeg bli idiot. Men da må jeg holde deg nede. Tror jeg.

Jeg håper du kan engelsk. Ja, jeg kan eng elsk. Du er god på språk. Men ikke fransk. Nei. Cou-ché-à-veck-moi-sesois. Og så tar du den en gang til. Voilà, mo-mék, pokété. Moisois. Det går helt i kryss. Det er ikke tull. Jeg klarer det ikke. Voulez-vous. Couché-à-veck-moi-sesois. Må jeg? Nei! Bare glem det! Det er likes å høre på her. Vi må ikke dra ut tida. Jeg klarte den jo da. Én gang. Og så kl arte jeg den et par ganger dagen etterpå. Men etter det sa den kom. Og jeg kom plut

selig på her i går kveld. Du fikk en oppgave av meg for et par epis oder siden å finne ut hvem LV var. Det klarte du, men hva var det jeg sa til deg i den episoden? At du skulle ikke jukse. Og hva var det første du gjorde når du kom hjem? Drøfta det med kona. Og det er å ...? Jukse. Da sa hun at hun visste det. Hun kom på det. Og hun kom på det. Men jeg glemmer at hun er fra Nederland. Ja, for det navnet der er jo helt norsk.

Du har glemt det allerede, ja? Jeg vet ve ldig godt hva hun heter. Så jeg vet godt det. Men ... Er det så ut enlandsk, det navnet? Det er ikke akkurat Hansen eller Høgenes, liksom. Det er det ikke. Men ... Det er mye løgne , norske navn òg. Så ja. De heter jo alt mulig nå til dags her i Norge. Hva er et norsk navn? Det er ikke godt å si lenger. Du juksa. Det var det jeg ville fram til. Det var fordi det plaget meg så enormt å

ikke vite det. Det første jeg gjorde, var å sende en snap til deg hvor jeg bare skrev navnet h ennes. Da lukta jeg på glimtet med en gang. Da k jente du det med en gang. Men du har jo ikke oppdaget ennå hvordan jeg skulle forhindre å gå inn på Facebook og se felles venner. Jeg har sletta deg på Facebook! Har du?! Nei! Det har ikke du fått med deg. Så gode ven ner. Hva med ...? Facebook bruker jeg egentlig ikke. Nei. Jeg bruker bare Snap, Insta og TikTokTok,

men jeg legger jo ut på Facebook òg nå, s å jeg har begynt å bruke det litt mer nå. Men jeg bruker det ikke til å følge med på venner som en gjorde før. Vet du hva? Jeg tror jeg får med meg det beste uten facebook. Så jeg tror vi er ganske oppdaterte på h verandre hele veien. Livet smiler. Livet smiler. Hvis ikke, sm il da. Ja. Du må bare smile, da. Får du smil? Hvor galt kan det gå? Nei, si det. Men tror du at noen ganger det er å fake

det at ... Gjør det mye verre? Av og til har jeg lite tro på at hvis du bare presser fram et smil, så kan det komme naturlig underveis. Mye mulig. Det skal jeg ikke ha for mye mening om. Jeg er ikke en psykolog. Men jeg er jo da redd for at det underlig gende problemet fortsatt er et problem. Det er nok sant i det. Men jeg har noen g anger opplevd at bare prøve å ha det gildt kan føre til at du faktisk har det gildt.

Istedenfor at når du er i kjelleren, skal du bare være der. Du må komme deg opp i kjelleren. Kjedelig i kjelleren. Det er ikke sol og blomster og bier der. Men da presser en jo fram et smil for å komme seg ut av det. Jo, det er sant. Eksponere deg sjøl, tror jeg. Eksponeringsterapi. En ting som jeg sliter med, som veldig mange egentlig ikke vet jeg sliter med, er sånne ting som å gå på et kjøpesenter aleine, f.eks. Du sliter med det? Ja, det hater jeg.

Folk, eller? Ja, det og sånne ting. Jeg liker det ikke. Jeg sliter litt i setninger hvor det er veldig mye folk, faktisk. Det er det verste jeg vet. Å være blant mange folk. Men kjøpesenter gjør ingenting. Det gjør ikke det. Men å være med mange folk rundt meg og i et rom, med mye lyd, mye impulser ... Helt forferdelig. Ja. Jeg syns det er v anskelig. så synsyns det er vanskelig å treffe folk Da er det bare opp med telefonen og late som du ikke har sittet i, og bare trykke

på den. Ja, det er det de gjør. Men jeg syns det er så kleint. Så jeg prøver mye opp med ... Men ikke så veldig utadvendt, i grunnen. Jeg har alltid sagt at jeg hater folk, men jeg er glad i mennesker bak dem. Gjerner litt vanskelig å forstå og litt v anskelig å forklare òg. Jeg bryryr meg veldig lite om folk. Det som er i dem, det betyr noe. Ja, det er veldig sant. Og av og til når du blir kjent med folk, så er det sånn: Hvorfor likte jeg ikke

deg? Så liker du dem plutselig når du blir kj ent med dem. Ja, men så tror jeg òg at sånne folk, så nn som jeg og deg, med denne kombinasjonen av bokstaver ... Vi kan gå inn inn i et rom og vite at den personen klarer ikke å gå med. Ubevisst. Jeg tror du merker det på energ ien imellom. At den personen han kan bare ikke få det til med. Kan være verdens greieste mann. Eller dame. Men det går bare ikke. Det er bare helt umulig.

Det er rart, det der. Og jeg tror jeg overanalyserer folk av og til. At jeg tenker for mye på det vedkommende. Hva tenker han nå? Det kan være litt vanskelig av det. Jeg t ror vi har slått rekord i noe i dag. What?! Ny verdensrekord? Jeg tror det er en verdensrekord på gang. Vi har snakket så lenge, og så har ikke du grapp seg det til ennå. Nei. Det er imponerende. For du la klokka på en klokke som var glemt nå? Du må ha kontroll der? Ja, så vi har ikke

spilt inn for lenge. Nei-nei. Det var bare at du ikke har gra pp sagt det. Det er sterkt! Vi må ha snakket om seriø se ting i dag. I dag har vi vært litt på i dag. Ja. Men jeg tror det er ganske bra. Vi hadde jo en episode her for lenge s iden hvor vi òg var veldig seriøse og snak ket om sånne ting. Der fikk vi en del tilbakemeldinger. Folk liker det. Men vi kan ikke bare være her. Nei. Men det er tydelig et behov for det.

Og vi er jo glad i å hjelpe folk. Ja, ja. Det er absolutt. Og tenk hvis noen faktisk går nå og får hjelp etter å ha hørt dette. Noen som sitter og holder noe inne. Det hadde det vært magisk å få tilbakemelding om. Ikke fra show. For han som er inne som er rart. Fra dag til dag. Så han burde jo i hvert fall fått hjelp! Det er ikke mange personligheter han har, men ... Han burde nok kanskje det. han gått permanent på litt valium hver

morgen? Ja, det er mye mulig. Han er høyt og lavt, han. Så nei, det er en kanon. Men vi må ha en alvorsprat med han. Sk ulle gjerne hatt han innpå depet en tur. Trenger du hjelp, du, egentlig? Skal vi ringe noen? Og hvis du vil til legevakten, da? Da går du inn på Google, og så skriver du Orstad legesenter. Legesenter er ikke en legevakt. Og så ringer du bare, og så får du opp at lege vakten nå er sånn og sånn, og så … Eller så ringer du bare 116117. 116117,

ja. Da kommer du til nærmeste legevekt. Ha-ha ! Samfunnsopplysning. Det visste jeg. Da lærte jeg noe nytt. 11 617. Oi. Nå kom det tekstmeldinger fra auksjon en.no. Oi, oi, oi. Kontrakt for signering. Har du kjøpt noe igjen? Jeg har gått amok på auksjon. Nei? Jo. Kjøpt flere ting? Oi, oi, oi. Så sånn er det. Det var hoppetussa, det. Å ja. 'Hoppet issa'.". 'Tussehoppa'. Jeg sier hoppetissa. Skal du drive med voksenopplæring her nå? Ja, men det er ganske mange som sier det der feil. For alle vet hva du mener når

du sier hoppetissa. Det er jo ei videoplate du mener. Hoppet issa er jo egentlig noe annet. Er ikke det litt løye? Å, kjente jeg må på do og drite. Det er litt sånn "mindblow" ... OK. På skolen, ja. Ja. Og så lærte han sånne ting som ikke må gå på. Som sleggefett. Hvor på sleggefett, ja. Ikke gå i konte ineren og let etter sleggefett når de ber dere om det, sa han. Vi fikk beskjed om å ikke gå og lete et ter kjørnemerket. Så så sånn er det nummeret til legevakten

var. 11617. Den satt. Den satt. Sånn er det, ja. Sånn er det. Men … klar er du ett telefonnummer til? Som noen av de som hører på oss, tror jeg at jeg kan trenge. Var det en sykehusgreie, eller? Ja. Klarer du ett nummer til, husker jeg? Vi prøver. 116 123. 11623. Da kommer du til mental helse. Ja. Så enkelt var det! Det er det som skal til. Så er du i gang. Men det er der du skal ringe når du er i en sånn nødsituasjon? Nødsituasjon. Kjempenødsituasjon. Det er

113. Hvor du selv er skikkelig langt nede, k anskje, skal du ringe. Ja, hvis du sitter innelåst og ikke vet veien ut av det vonde du er i, så svarer du der. Så er ballen i gang. Da kan du komme med masse råd om fastleger og alt mulig. Og så er det jo òg hvis det er noen du går og sliter med lenge og vil ha hjelp på sånn ... Ja. Sånn jeg gjorde. Jeg gikk til legen og sa at jeg skulle snakke med en psykolog.

Og jeg har det veldig kjipt. Men det kan òg være fryktelig tungt og vanskelig. Å gå og ta den der. Istedenfor bare å ta telefonen 116 ... 113. Sånn ja. 116123. Men lurer på om du kommer videre, sånn D PS, og får sånn hjelp, da, gjennom det òg? Det skal vi ikke sitte og fundere på. Vi skal bare reklamere for 116123. Det gjelder òg ungdommer, for det er dem jeg tenker mest på. De har hele framtida for seg. Jeg og du skal alltid klare oss, uansett

hvor koko vi blir. Men det er de der unge, det er dem jeg virkelig vil få fram. Virkelig noe en bør gjøre. Å ringe det nummeret hvis en sliter og har det tøft. Ja, og jeg tror med hånda på hjertet at jeg kan si at for min del, ja ... Men mye av problemene òg som du har kjent på i voksen alder, har nok begynt i den ungdomsalderen. Det er veldig mye mulig. Og så ble det ledd vekk. Og fjast vekk. Og tulla. Det tror jeg.

Hvordan går det med colaen din? Det går g odt. Det går veldig godt. Grans cola her. Colaboks. Cola på ... Hva heter det? Kol aks? Det er kolaks! Nå går det dårlig. Nå er han på kolaksen. Jeg syns det er noe helt annet. Kunne drukket mer verre. Det er sukkerfr itt òg. Vi er stoffete den dagen du dauer. Du må kremeres, for det kan de grave opp i en h el hundre år. Om du har noen gang tenkt på det? Når du dør? Vil du bli gravlagt tradisjonelt,

eller vil du bli kremert? Gravlagt vanlig. Jeg har tenkt noen g anger at jeg skulle være kremert. Du er jo så infisert med kolleksen din at du råtner aldri. Jeg vet hvorfor jeg har tenkt på det noen ganger. Jeg har ikke fastslått dette. Så hvis jeg plutselig dør nå, ikke brenn meg. Ikke grav meg heller. Spør meg først . Kontakt Lilly Vendres. Finn ut hvordan det skal gjøres. For jeg har tenkt på det noen ganger. Jeg har hørt en historie. Jeg vet ikke om det er sant.

Men før satte de bjeller med gravsprøyten e til folk. Jeg ringte jo i dem hele veien. Det var jo sikkert det, men det er jækla skummelt . Du fikk en tråd på fingeren, så du skulle plinge med bjeller hvis de bare var skin ndøde? Ja, nettopp. Jeg er livredd for å bli skinndøde. Da er det liksom bare rett i ovnen, så bare sikre at han er død. Eller det, faktisk. Det hadde ikke skjedd med dagens teknologi på et sykehus. " Har hjertet slutta å slå, så kommer det

ikke tilbake igjen. Så lenge det du sier nå, er sant. Vet du hva som skjer når kista ligger på bunnen, og de begynner å fylle jorda på? Tror du at du ligger inni et tørt og fint rom inni kista di etterpå? Nei. Knuser? Trykket av all jorda gjør jo at det ligger ... Gjør faktisk det. For jeg har tenkt på den konstruksjonen ... I gamle dager gjorde de det. Da bygde de av mahogni og eik. Skikkelig materiale. Så da opplevde de det i etterkant, etter noen år, når tre

verket begynte å råtne. Noe som de kalte for kisteknekk. Og da ble det jo ei fordypning i plenen. På Oppografen. For da sank jorda ned. Oi, nå ... Der sier du noe, Henning. Er kista råtnende engang, du? Nei. Jeg tenkte de har noe lakk rundt den. Å ja, så du ligger like fin forever? Jeg har faktisk tenkt det. Du gjør ikke det, kjære deg. Etter et år er det ikke mye igjen i den kista. Så OK. Sier du det? Jeg har gravd kister. Kistehull. Har du gravd opp lik? Nei. Ja.

Nei, ja? Nå snakker som jeg her. I organiserte form. Sier du det? Jeg har vært innleid. Og nesten et år. Og gravd på grave. Med minigraver. Oi! For mange ganger. Jeg var 22 år. Med minigraver. Og så gravde vi hull til kistene. Og gravd igjen. Sprøtt? Ja, men alt det du har gjort ... Det er viktig. Jeg har prøvd å lære deg aldri å si nei til en mulighet. Hadde det ikke vært for den jobben, hadde jeg aldri begynt å kjøre gravemaskin. Hadde jeg ikke kjørt gravemaskin, hadde

jeg aldri hatt det firmaet jeg har i dag. Da hadde jeg aldri hatt penger. Sier du det? Men ja, for meg er det litt sånn bang ... I hodet. For tenk det at du har jobb med å grave opp ... Han som var før meg, holdt i helsiken. For etter noen år, altså mange år da. Jeg husker ikke om det er 20 eller 25 år. Så får du beskjed: Vil du fortsatt ha gra va, eller skal du fortsatt leie plassen til foreldrene dine? Hvis du da sier nei, med dette tippolde

foreldrene mine: "Vi gidder ikke gå mer på grava her.". Da bruker du graven om igjen. Da graver de opp. Og så han stakkaren som hadde denne job ben før meg, gravde de opp. Og så hadde han ikke sett hva han gravde i. Og så gikk han og tok lunsj. Og så hadde de som er med som håndmenn, sett at det lå en halv hårskalle nedi her etter forrige leietaker. Den hadde de satt i stolen i førerhytta på gravemaskinen. Og han fikk panikk og angst etterpå. Det

var gjerne derfor jeg ble lagt inn. Jeg vet ikke. Oi, oi, oi, oi. Tenk det. hvis du blir begravd, våkner du ikke. OK. Og du har jo ligget på kjøla noen d ager òg, før du havner ned der. Ja, det er sant. Hvordan i alle dager hav na vi inn på dette? Si det! Skal ikke dette være en podkast med humor og dårlig impulskontroll? Jo, men så liker jeg å le litt rundt mine sånne tullete tanker. Ja, det trengs. Det hjelper meg jo. Ja, nå skal du i jorda. Nå skal du ikke i

ovnen. I sjøen òg, for det ... Da drukner du. Krabbemat? Du som ikke liker sjømat, skal få lov å spise deg? Går motsatt. Jeg har aldri gjort det. Jeg er ikke så glad i reker, så nå skal reker få spise meg. Du er ikke så glad i det grave snakket, egentlig. Jeg tenker jo at på dette spekteret av l yttere, så må vi holde det litt nede. Og så tror jeg det blir litt sånn "good cop, bad cop". Du er han der helt ute på styr,

og så må jeg sitte der og prøve å tøyle deg litt. Men det ene lytterspørsmålet om å få ta chow, det vil lukte da. Chow? Hva var det det var? Hva var det han skrev? Kommentarer? Holdt på hatten. Ja, jeg må jo bare finne det rette her nå . Du trenger briller, ser jeg. Salen, øynene dine konsentrerer nå. Ja, så voldsomt. Ja, her. Nei. Oi. "Hm", har du sagt det? Ja, problemet var at han har skrevet under spørsmålet anonymt. Ja, men vi vet jo at det er chow. Ja, vi

vet. Men de vet jo ikke hvem han er, så det er jo anonymt, på en måte. Yo! Skriv an. Yo! "Kan dere snakke litt om hvor viktig sex er i forholdet?" Å, er vi der? Totalt oppskrytt! Å ja, s ier du det? Ja. Det fins viktigere ting, ja. Men jeg vil ha det òg. Litt av alt. Nei, men det er klart det er viktig. Ja, det er jo det. Det er jo veldig viktig, syns jeg, uten å tulle det vekk. Nei, det kan jeg skrive under på. Som å

snakke med deg uten mikrofon òg. Nei, for det er liksom ... Hvor går grens ene på sånne ting hva vi skal snakke om, og ikke? Selve spørsmålet? Jeg tror nok vi må hold e ei lita grense her på en podkast. Med tanke på spekteret av folk som hører på oss. Du sa en gang etter at vi hadde spilt inn at dattera di hører på de i klassen h ennes. Ja, de spiller jo høyt disse podkastene i timene. Det forstår jeg jo at det er litt kleint.

Men så sa jeg ... Jeg har jo ingen sånne å tenke på. Og så sa du: "Kommer du aldrig til å ha det he ller?". Den dagen du får unge! Det kan jo godt være du finner denne podk asten en gang. Det har jeg ikke tenkt helt over. Så lang t fram har jeg stengt. Nei. For du er ikke så kjent for å tenke framover, så det ... Så ja, det er sant, det. Må kanskje tenke litt på de tingene en gjør, at folk kan finne ut av det om mange tiår

. Men det er vel derfor vi har en tendens til å havne i de situasjonene vi gjør, for at vi tenker ikke alltid konsekonsek venser. Det var grævla kult der og da! Det var jækla leit, alt det vi snakket om i den potten, hvor greit jeg kunne dra det. Men det er kanskje ikke like kult om ti-t jue år. Det er akkurat det samme som en t atovering. Det er alltid jeg har tenkt på å være litt redd for det. Faktisk med tatovering . Har du vært redd for det? Ja, hva kommer

jeg til å synes om mange år? Når begynte du å tenke framover? Det er en sånn ting mor min alltid har printa inn i hodet. jeg skulle ta ta tatovering da jeg var 18 . Og da var hun liksom bare veldig på den s aken der, da. Med tenkt ... Ja, hun har slått deg også. Så ... Men nå er jeg ikke redd for det lenger. N å ser jeg på det som et minne. Det hadde jeg tatovert. Litt labung er bare løye. Hvis det bare hadde vært en fase som var

over nå, til og med, så hadde jo ... Men hvis hun ikke hadde advart deg, hvor mange tatoveringer du hadde fra 18 til 20 ? Jeg tror jeg hadde hadde mange. Det ligna litt på onkelen din. Så det er nok litt flaks òg. Jeg skulle ha hatt tatovering, men det har du ikke gjort ennå. Nei, det var det en pusekattbeinryggen. Tar vel det der etter meg, da. Kosepus. Kosepus. Kongen av kosepus. "Det er så genialt." "genialt". What slags man ? Nei, vi kan runde av for i dag.

Hva skal vi si? Siste budskap? 116 133. Til psykisk helse. Jeg husker det. Det gjorde du. Og legevakten? 116 117. Å, nå ble jeg glad! Og så en quote, som jeg har prøvd å lære deg mange ganger, så jeg vet du kan. Fra Oscarsborg? Hvis fanden skal vi skyte med skarp. Nesten. Men fortsatt imponert. Nei, men dere må ha gode julesko til seg. Men det var litt tidlig. Ha en god tors dag. Det er langhelg. Så snakkes vi plutselig. Plutselig kommer det bare helt akutt en impulsepisode.

Veldig plutselig. Litt det vi er kjent for. Ha det! Du har hørt på en episode av "Domen" uten impulskontroll. En gang i tiden første gang.