3 Frykter og fobier pluss en dose høydeskrekk

Du må fikle litt i den likevel. Å, det er godt. Du vet at de bare hører. De kan ikke se, sant? Jeg har vært borti å tukle med noe jeg ikke skulle ha tukla i. OK. Ja, det var sånn det starta i dag. Men i dag kan vi iallfall begynne med å si at vi har hatt en litt lengre pause s iden siste episode. Ja, vi har hatt litt mat. Ja, vi måtte ut og ha oss litt mat. Det trengtes. Vi har holdt på i mange

timer. Men det er bare å gyve på. Men vi må faktisk tenke litt på å spise innimellom. Og i dag var vi gode nok da vi kom på det. Vi kjente vi var litt tomme for kreativ itet og ting å snakke om, så ... Da reiser vi og får oss noe mat, kommer s ikkert på noe lurt, hva var det skjedde på turen? Noe nytt å snakke om. Det drøyte vi. Det lukter hodet litt. Men det er vel g jerne litt sånn vi er. At vi kan fort glemme å spise? Ja, det

kan vi. Og det er ikke så godt? Nei, så maten må vi ha. Det er viktig. Og det er som jeg sa i siste episode, der vi går gjennom en hel arbeidsdag og glem mer å spise. der du når du kommer hjem. Men det er jo merkelig at vi glemmer å sp ise, tenker jeg. Men det er vel det energinivået som gjør at du glemmer det bare ut? Ja. Og så tror jeg òg det er det hyperf okuset når du er inni noe. Så du er litt redd for å gå ifra det, for

da detter du ut av den sonen? Nei, nye episoder, nye utfordringer. F ortsatt to mennn uten ... Ja. Det har vi iallfall ikke sagt sist. Nei. Jeg tror ikke det fins tabletter for det heller. Heldigvis. Ja, det vil jeg si. Selvfølgelig. Jeg har alltid sagt at du skal aldri angre på noe du har gjort. For det er ikke noe du får gjort noe med. Men det er jo enkelte ting jeg gjerne ikke burde ha gjort. Men jeg kan ikke si at jeg angrer på det. Så må vi bare ta det for det det er. Det

er det. Nei, jeg tenker at dette med impulskont roll, og vi var jo litt inne på det med alt det jeg har klart å dra til lands ... Hva er det første du tenker på når vi sn akker om det med manglende impulskontroll? Det er nok mest det med ting jeg finner på, ja. Jeg har litt dårlig impulskontroll når det kommer til sjøbag òg, men det er mest når det kommer til ting å finne på, rett og slett. Vi er mye med nå med sosiale medier, for

det er ingen videoer jeg legger ut som er planlagt. Og de videoene jeg planlegger, de føler jeg ikke går like bra. Det hender at jeg må ha noen reklamevideo er eller noe jeg skal lage for noen, og da må jeg planlegge litt. Men det er uten tvil det beste å ta ting på sparket for meg. Og da føler jeg at jeg kommer borti de beste situasjonene, hvor jeg hopper bare i noe og tenker med første tanke at det hadde vært leit å få til. Og så er det bare å få gang på det, og

plutselig sitter jeg i stua med en ponni eller i senga med en gris. Det er lite gjennomtenkt. Som i en ekte gris? Ja, ja, som i en ekte gris. Ja. Hvorfor Lotte? Det er hun ... Det er litt rart. Når du har to av alt, så får du alltid én av de du har best kontakt med. Og det er blitt Lotta i det tilfellet. Og så har jeg med endene donald. Det begynte jeg med Daisy, og hun skulle liksom være favoritten min, for hun var veldig liten og skyldig.

Men Donald spratt inn inn i hjertet mitt, altså. Han som du ikke ville ha? Ja, han ble så livlig. Og han står og danser når jeg kommer, og han har ikke stemme, så han høres ut som en håsig, gammel røyker, som står der. Han er så rå! Det er det samme med hestene og geitene og alt. Geitene, der har jeg ei, det er Alma. Hun er mest livlig. Med hestene så er det litt mer … De har en veldig forskj ellig personlighet, men Max er liksom den

rolige og trygge hesten. Og Lady er en g ammel hopp. Hun har sine bestemte meninger, men hun er ganske grei, hun òg. Men hun er ikke den jeg tar med meg ut på tur. Finner hun ut at hun vil hjem, så sn ur hun. Så er det Tinka, da. Hun er med på alt og er festlig. Ja, vi har jo vært inne på Tinka. Og jeg har jo hatt henne med meg. Hun er en fest . Det var da vi holdt på å miste popupen på

lastebilen. Men det gikk godt, for vi kjørte ikke un na tunnelen på Klepp. Det var så flaks det. Vi begynte å kjøre. Vi hadde ingen plan egentlig for den dagen. Jo, vi skulle hente gulrøtter. Ja, vi sk ulle bare hente gulrøtter. Og så underveis kom vi på at vi kjører til Sandnes og om veiene. Stemmer det. Så du kom med den svære last ebilen, og vi skulle ha med den bitte l ille ponnien for å handle gulrøtter. Én sekk på gulrøt ter. Tinka var veldig liten inni den store

lastebilen. Det var det motbakkløpet. For ... Da jeg var 19 år gammel, ble jeg utfordra . Og det dummeste du kan gjøre med meg, er å utfordre meg og se til noe som ikke går . Det gikk ikke an å rygge helt fra Jåttå til Stavanger. Og de som ikke vet hvor det er, 5-6 km i Stavanger. Det gikk ikke an. Så da måtte jeg motbev ise at det gikk an å rygge med bilen. Stakkarskolfen min. Den klarte jeg å rygge fra Jåta inn til Stavanger.

Vi rygga du gjennom Bagate og ... Nei, nei, Rv. 44. Det var jo klokka 4 om natta, men det g ikk fint. En kamerat av meg, det var den tida vi hadde politiradio i bilene. Han kunne h øre på politiet. Så da ringte han rett etter at jeg kom til Vågen. Da var det kommet melding at de leita etter en golf. Som drev og rygde på riksveien. Men jeg slapp unna. De tok meg aldri. Så jeg motbeviste at det gikk an å rygge. Jeg kan kjenne meg veldig igjen i det.

Hvis folk sier det går ikke, så må de mot bevise det. Det er livsfarlig. Men vi lærer vel forhåpentligvis litt inn imellom av det, da? Jeg hadde aldri nå funnet på å gjøre det igjen. Men jeg er jo livredd dette avkommet mitt kan bli noenlunde likt. Ja. Noeg eg trurur det at.... Når jeg og du blir bedre og bedre kjent, så kommer vi nok til å havne i noen situ asjoner hvor vi ikke tenker så veldig mye på det. Og vi kommer til å stå og kle oss litt i

hodet på hvorfor dette gikk galt. Ja, men samtidig kan jeg trekke parall eller til næringslivet. Med business har jeg drevet at jeg aldri har vært redd for det. Jeg har røket på og sagt ja til å jobbe. Jeg har jo ikke peiling på hva jeg har sagt ja til, og så er det bare rett hjem. Vi må bare løse det. Vi må ikke si nei, da mister du jobben. Så uten bokstavkjeksen min hadde jeg jo aldri vært der jeg er i dag. Det er det ikke tvil om.

En er kanskje litt ekstra vågal og hiver seg uti utfordringene som kanskje ikke andre tårer. Og så ser du løsninger på en helt annen måte. Det er det ikke tvil om. det må gå. Hvis du har fortalt deg sjøl at det går, så skal det gå. Samme hva og samme kors. Du finner en vei. Finner en vei. Og jeg er nokså sikker på at to sånne ty per som meg og deg kunne blitt satt av nær mest hvor som helst i verden uten noen ting. Jeg tror vi skulle klart å komme oss hjem

. Ja, vi hadde iallfall funnet en pils en eller annen plass. Det er helt sikkert. Når du først er inne på det med pils, kan vi jo ta litt om dette med ... Med dopamin. For jeg kjenner jo sjøl hvis jeg drikker, så det høres jo litt feil ut å si at jeg har ikke lyst til å slutte å dri kke etterpå. Men det er jo rett og slett at når du får alkohol i deg, stiger dop aminnivået, og hjernen slapper av. I ungdommen var jeg kongen av nachspiel,

for jeg skulle aldri slutte. Ikke fordi jeg var alkoholiker, hjernen kjente at dette var faktisk litt godt. Ja, det er en skummel bane å gå ned det der. Og en vil liksom ikke helt avslutte. En vil bare fortsette å fortsette. Sånn g år det. Og når du i tillegg har dårlig impulskont roll og er passe drita etter hvert, kan du fort gå litt galt. Ja, det er når en går på de beste smell ene. Så nei, det er nok noe de aller fleste i vår situasjon kjenner seg veldig igjen i

akkurat det. Det var jo dette med å rumle. Det var sk ikkelig dorg. Det hørtes ut som du hadde spist donald. Ja, vi har jo nå vært og spist pizza. Og det var en knallgod pizza. Det var det ingen tvil om. Det var en god pizza. Og vi skal ikke røpe noe navn, for vi er ikke sponsa ennå. Men de som vet, de vet. Ja. og jeg måtte teste Henning litt når vi var der. Vi holder jo på å bli kjent, og jeg syns det er litt leit å sette folk litt sånn i

ukomfortable situasjoner. Det var ikke noe voldsomt, men jeg tok opp Snap og sa at jeg og Henning var på vår første date. Da ble jeg litt småstressa på andre sida av ordet. Hva var det du sa vi var på, da ? Redaksjonsmøte. Ja, redaksjonsmøte. Var det det det, ikke noe date. I tilfelle jeg har sett noen voksne folk rundt oss etterpå. Det var smekkfullt. Det er det ingen tvil om. Nei, jeg kjenner jo på nå at vi har spist og drukket. Og det var ikke så jækla lurt å starte en

podkast pissetrengte. Men vi satser på at podkasten er over før jekslene mine begynner å flyte. Det har jeg tenkt på når de første to episodene begynner. Må jeg pisse? Må jeg pisse? Så jeg har p isset før hver episode. Ja, jeg glemte jo det, jeg. For jeg var jo så i gang. Så nå kjenner jeg jo på det. Men vi sats er på at jekselen ikke begynner å flyte før vi er klare. Det er en sånn ting jeg sliter litt med, og jeg husker jeg har slitt meg inn i

hele livet. Når du kommer i en situasjon hvor du ikke skal pisse, da må jeg pisse. Ja, og så er vi nok litt gode til å holde oss, men når du husker at du må pisse, så er det jo ... Men jeg kunne slukket en skogbrann! Jeg begynner å tenke på at jeg ikke må p isse. Når jeg var liten, hadde jeg hjemme leken. Sprang og gjemte meg i skapet. Og der s att jeg og måtte pisse noe så grusomt. Og jeg tenker på hva de snart finner på,

for nå skal jeg pisse. Og det samme sl iter jeg med ennå. Hvis jeg går inn og setter meg på et fly eller en buss eller et eller annet, det første som skjer, er at jeg må pisse. Og det er like plagsomt hver gang. Men nå r det kommer til fly, er jeg mega flyskre kkrekk. . Jeg har flydd tre ganger i hele mitt liv. Og såpass? Er det høydeskrekk? Er det klaustrofobi, eller? Jeg tror det er klaustrofobi. For jeg er sliten når vi sitter på bakken

, når vi sitter på gaten. Både til og fra lufta. Så jeg får helt panikk. Jeg sliter med å puste. Og husker jeg setter meg ned på flyet og tenker at nå kan ikke jeg reise meg igjen. Nå må jeg sitte her til vi er i andre end en og er inne på flyplassen. Og fram til det sa jeg på deg. Krisemaksimerende. Skikkelig. Jeg skal begynne å trykke på knapper og få inn noe luft. Det er litt for varmt eller litt for kaldt. Det er litt tett luft her inne. Da peser

jeg ut, og jeg blir helt sånn. Jeg får helt panikk. Jeg hater det. Og det er ... Hver gang ... Ja, nå er det riktignok bare tre ganger jeg har vært ute og flydd, men det ... Kanskje fire. Jeg og sjefen reiste ned på et sånt kurs. t to år siden. Vi flydde ned til Oslo om morgenen, og så skulle vi fly hjem på ettermiddag. Hele kurset hadde jeg bare tenkt på at jeg snart skal i fly igjen. Jeg fikk med meg noe på det kurset. Du f

ikk med deg litt av det viktigste? Vi fikk kursbeviset, det er gitt, det. Men nei... Det er helt grusomt. Så en bør egentlig ut og fly mer, men ... Jeg sliter med det. Omta helikoptersertifikat. Og så kjøper jeg helikopter. Hadde du turt å være med da? Ja, ikke de første turene, iallfall. Det er helt sikkert! Og jeg har veldig lite tro på at et helik opter er trygt noen gang. Det er ikke trygt. Nei, det er livsfarlig , det. Helikopter? Det er ikke noe han skal ha.

Aldri i anløp. Nei, men det er sykt kult. Jeg syns det ser kult ut. Småfly og sånn òg. Dritkult. Men jeg hadde aldri sett min i det. Små fly er jo sykt hvor lite det er. Det er jo livsfarlig. Nei, skjer ikke. Og helikopter syns jeg er enda skumlere. Det er godt ikke kjerringen sier det et ter alt som er lite livsfarlig. Men du har virkelig ikke skrekk for sånne ting. Jeg har skrekk for høyter òg. Jeg har aldri hatt høydeskrekk. Jeg har aldri hatt høydeskrekk før. For fire år s

iden. Så skulle jeg henge opp julelys på huset. Så fikk jeg det for meg at jeg skulle ha en møne òg. Og jeg har jo aldri brudd meg. Så jeg springer opp et hage. dere hekta buksa mi fast i en kanapp som stikker ut der oppe. Og på kanten holdt jeg på å snufle utfor bi. Etter det har jeg kjent litt på det, at jeg kan føle meg utrygg. Men hva er fint? Gå i en lift på tjue meter? Jeg bruker jo litt lift på jobb. Og tid

ligere har jeg ikke vært så veldig åpen om det, fordi jeg har vært litt flau over at jeg har høydeskrekk. Så jeg har ikke turt å si det. Så jeg har blitt sendt på liftjobber gang etter gang . Men nå har jeg ikke. Det er ikke for meg . Jeg har prøvd så mange ganger, og nå når jeg har begynt å gi beskjed, sier sjefen litt sånn ... Ja, ja, men det går seg til. Du må bare oppi et par ganger. Så er det sånn ja, men jeg har jo prøvd i

mange år. Det går seg ikke til. Jeg hater det. Jeg kan stå inni et industribygg. Det er så lavt. Og jeg sliter skikkelig. Hvis jeg skal holde på helt oppi taket in ni et bygg, da føler jeg at nå er jeg på toppen. Det er nok for meg. Lift? Lift er ... Han kan kveltre. Sjøl om du står på et flatt betonggulv, og den er bygd for å være så høy. Jeg st oler ikke på det. Egentlig hvis jeg skulle stå i en lift in ni et bygg. For sist gang jeg var og sto i

en lift i et bygg. Og der hadde jeg ganske mye arbeid, Lif ten. Den ene dagen ringte jeg til en koll ega og sa at nå må du komme og hjelpe meg, for her er det et sted litt ekkelt med no en ventilasjonsrør rundt rundt. Ikke tør ikke. Du må komme og gjøre det. og gjøre det. Og jeg synsyns det. Men det var en sånn minilift, sånn enpers onslift. Han går bare én søyle rett opp, og så er jeg korrga ut og sånn på sida. Og den går bare til fem meter, så den var

på maks høyde da vi var der inne. Og den føles jo så vinglete ut. Det er helt grusomt. Jeg stoler ikke på den i dag. Hjula er så tett. Det er ikke fysisk mul ig at den er stabil når den er sånn. Hvis ikke hadden hadde vært godkjent. Jeg skal ta meg av de testene framover. det. Nå skulle de vært helt sikre på at det der kvelte jeg aldri før jeg hadde godkj ent det. Hvordan er det når du skifter taket på huset, klatrer i stigen og skal ha på v

insjene? Det går greit. Stoler på stigen. Stigen, ja. Så bare står løst inntil en vegg? Det er ikke noe problem. Jeg pleier alltid å trå den skikkelig ned i bakken. Da står det skikkelig ned i bakken? Du må ikke ta det fra meg. Det stoler jeg på. Og stigen kan stå og vingle fordi han stå r og fester med én lapp i veggen òg. Jeg stoler på det. For det har jeg kontroll. Det er meg og stigen. Det er du og stigen . Den dagen. Det er ingenting noen maskiner skal sv

ikte eller noe å gjøre. Det er til å stole på. En stige som står og vingler? Ja, ja, ja. Det er sånn når det er i skapet. Ellers har du det greit. Litt trust issues, tydeligvis. Ja, jeg ville sagt det. Men hvis jeg skal jobbe i et bygg i Lift, vil jeg gjerne ha en lift som er godkjent for 20 meter. Hvis jeg bare skal ha 5. Da hadde jeg st olt mer på den. Men det gjør også mening. Den er jo trygg ere, da. Jeg tror vi skal prøve oss på fallskjerm-

mapping. Det skal vi. Jeg tror ikke du hadde fått meg til å gj øre det. Da skulle jeg hatt godt betalt. Det skjer ikke. Jeg har tenkt på det. Jeg har sett på reality-programmene, og Maria har vært på meg. "Vil du melde meg på eller noe?" Jeg tror ikke de kan betale meg nok. Nå sa du et navn. Vi nevner navn, så må vi forbinde hvem det er. Maria Corno. Litla Corno. Når hun sier at jeg skulle med på 71 grad nord, da tenker jeg at de hopper i fallsk

jøm. Det er umulig at de kan betale meg nok til at jeg er med på det programmet. Så enkelt er det. Jeg kunne vært med på Farmen eller noe sånt. Der er jeg trygg. De hadde ikke liv til den tida. Det er jo gamletak der. Der har de bare stige, og det går fint. De er sikkert lagd av tre òg, men det går helt fint. Og så var han så redd. Men så fant han ut . Så han tok et tau og bandt det i tilhen

gerfestet på bilen. Gikk opp på taket og over mønet, og så ned igjen. Der han skulle jobbe, var han sikra, for da datt han ikke forbi , for han hang jo i tauet. Og så begynner han å jobbe oppå der. Og så plutselig kom han på: "Jeg har jo faen ikke bilnøkkelen i lommen". Og kona skal snart på jobb. Tenke. iss hun hadde satt seg i bilen og drok ut. Det gikk jo fort over det taket. Jeg har ikke peiling på hva vi har snak ket om. Jeg sitter fem minutter.

Litt leit å se om lytterne klarer å huske hva vi har snakket om. Det kan jo bli litt spennende, for jeg er jo redd at vi etter hvert kan begynne å gjenta noen historier som vi har glemt å fort elle. . Det snakket vi jo så vidt om. Jeg og jeg kommer ikke til å huske det. Men lytterne kommer deg til å huske det. Det er litt spennende. That's the question. Engelsk. Dere må bare sende inn på sosiale mediaer . Hvis vi gjentar mye her: "Sei, nå må dere

komme på noe nytt." Helt riktig. Så vi skal prøve. Det er ikke sikkert det går. Vi sporer fort av der òg. Det er derfor vi skal ut og oppleve ting. Ja, vi må oppleve. Helt klart. Vi må fly en plass. jeg visste jeg aldri burde sagt det. Det er så dumt. Nå blir det utfordringer. Vi må fly om pl ass. Men si det her til meg. Alt dette som sitter og hører på oss og ser på oss og ... Ja, hva er du redd for? Slanger.

Jeg er livredd dem. Og måker. Jeg tenkte jeg ikke skulle nevne slangene , for nå var jeg nok pinglete. Men jeg er også livredd slangene. Men jeg er ikke redd noe mer. ift. Høyt. Og slanger. addition høyte. Det er de tre verste tinga i hele verden. Jeg hater måker. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg syns de er litt fine. Men de der i Stavanger er jo galne, og du er fra Stavanger. Helt riktig, så jeg er jo traumatisert. Men på hytta har vi måker. De er ganske

koselige. De ser liksom fine ut når de er der alle langt sjøen. Vi er litt forskjellige òg. Nei, jeg håpte jo du skulle komme med noe jeg ikke er redd for å si kan utfordre d eg igjen. Jeg kan ikke hive på deg slagger. Jeg er også livredd! Jeg tror kanskje det er der vi er nå, faktisk. For det er de lytterne våre som skal utfordre oss. Det er kanskje akkurat det vi må gjøre, for det er en ting vi begge er redde for. Vi reiser på noe sånn slangeshow. Å, fyt

ti grisen! Ja. Jeg har ikke mye lyst, men det er underholdning. Hva kan en gjøre for underholdning? Kom mer det en orm eller et eller annet på hyt ta? Reise hjem. Enten reise hjem, eller så må den dø. Det er ikke lov, det. Det er ikke lov. Så vi pleier å reise igjen. Jeg ser kompiser som reiser til Australia og greier, inn i noen jungler i Sør-Amer ika. Jeg hadde jo aldri gått inn der, jeg. Og slanger? Jeg er helt enig. Sånn som reisen til Australia, det tror jeg er det verste.

De har jo edderkopper inni Dologet og alt mulig. Edderkopp? Snakker vi nye forbi? Liker du ikke edderkopp? ? Nei, edderkopper er ikke redde, men hvis du sitter og driter i en oppi der. Jeg har også sett ... På dass og sånn har de edderkopper. Det ser vemmelig ut. Og så har jeg òg sett at de har slange oppi dashbordet i bilene sine. Og flyr inn i ventilasjonsanlegg og sånn. Jeg hadde kjørt rett av veien. Tenk å lig ge i 130 der på motorveien, så kommer det

en slange på dashbordet. Jeg tror jeg hadde klart å bråbremse og så hoppet ut av bilen. Det er sikkert å tro at han kom bak meg. Nei, sånn er det. Sånn er det. Nei, vi har alle våre ting. Ja, og alle er jo redd noe. Sånn er det jo. Sånn er det. Men nå er vi inne på enda et nytt spor. H vor tar vi det fra? Ja, nei, det er jo det som er bra. Vi kan snakke om hva som helst. Nå er vi inne på redsel, frykter forbi

... Men det er jo det som gjør dette til en veldig bra podkast, håper jeg. Ja, nettopp. Og vi snakker om alt. Ja, vi har ingen hemninger, i grunnen. D essverre. Tenke for halvannen uke siden. Hadde vi dette i tankene? Nei, på ingen måte. At jeg skulle sitte her og snakke om hva jeg er redd for. At andre har det bra. Ja. Det er en fin ting. Og det er jo en av bakdelene mine at jeg skal hjelpe alle. Alltid. Hvis noen spør om noe. Alle ringer Henning. Og jeg stiller opp.

Så ja, det gjør meg glad. Familien min gj ør meg glad. Å se ungene mine mestre. To av dem er bl itt voksne, og Attpåglatten er fantastisk. Men det er jo det som er litt … litt sånn det der med at du vil hjelpe alle, at en brenner seg sjøl litt ut òg av og til på det. Aldeles. For en skal liksom være der for alle and re som glemmer litt seg sjøl òg. Det er ikke så lenge siden vi fikk en te lefon. Det var en sjuk hest. Minidolly ringte.

Hesten måtte på sjukehus borte i Ås. Ja, ja, jeg heiv meg jo i lastebilen. Det går jo ikke an. Nei, det går ikke an. Da er du et dårlig menneske, føler du. Ja, så jeg og Minidolly tok av gårde og … Det er jo så spesielt. Etter et langt liv i anleggsbransjen blir du kjent med folk, og vi kjørte bort mot Ås. Det er jo i Drøbak, borte på østsida av S lusjon. Og så kommer vi til Drammen. Hesten er dausjuke. Så lyser det i sånn skilt: Oslofjordtun

nelen stengt. Og jeg visste at hvis jeg måtte kjøre rundt Oslo, så var hesten daud lenge før. Så jeg begynte jo å ringe til alt jeg kj ente av folk i Vegvesen, Mesta, Veitrafik ksentralen. Til slutt klarte jeg å presse meg inn til å få tak i nummeret til han som jobbet i tunnelen, og var stengt. Så via via via via via klarte vi å få åp na den tunnelen bare for oss som kjørte oss gjennom. Kom fram. Hesten overlevde. I siste sekund fikk de av operasjonsmann

en. Det er en sånn gråsethorie. Det er ganske helt ... Så sånne ting gjør meg glad. Men jeg var jo utslitt når jeg kom hjem igjen etter tur-retur, ås. Men det er de små tingene som kan gi en g lede. Men en får jo noe igjen av det sjøl òg. Ja, du får noe igjen. Og så håper du at de du hjelper, får noe igjen. Det er viktig å stille opp for hverandre og være gode med hverandre. Så Mini-Dolly har lovt meg at den dagen jeg blir pensjonist, så skal hun komme

og trille meg i rullestol. Siden jeg var så grei og kjørte festen. Det blir ganske travelt for henne. Det blir travelt. Men sånn er det. "Sånn er det". Ja, ja ... Nei, klokka begynner å rulle på. Dette er tredje episoden. Det fyker av gårde. Tuller du nå? Hun spilte inn. Dæven, 30 minutter allerede. Denne episoden gikk fort. Det går fort, ser du. De to første episodene syntes jeg var litt langtrukne. Men denne gikk av seg selv. Det hjalp med den pizzaen. Og så satte du livredd alt med et himmelig ord.

Jeg har snakka myka det. Men lytterne våre nå blir jo våre psyk ologer, på en måte. Ja, de gjør det. De aner ikke hva de har bitt seg ut på. Det er klart, vi har jo i disse tre episodene holdt det forholdsvis ganske ro lig. Men det kommer til å bli verre. Ja, det skal det. Neste episode skal vi snakke om hva som gjør oss triste. Vi kommer til å spore av. Skal vi begynne med tema? Trist, glad, glede? Nei, vi trenger ikke det. Vi kommer til å komme innom det uansett.

Ja, jeg tror òg det. Og så må vi litt innom impulskontroll. H va Henning har kjøpt, hva Henning har gjor t. Det er også en historie med noen marinej egere som jeg har hatt etter meg i militæ ret. Den kan vi dra. Og at lytteren er tilbake igjen neste t orsdag. Ja, det blir spennende. Sjekk hvem jeg har funnet på den siste uka. Lykke til! Da snakkes vi. Oi, oi! Du har hørt på en episode av "Domen uten impulskontroll". Hva er det du gjør?