2 Blomster og bier, forplantningslære

Helt forsiktig! Må ta det litt forsiktig, den mikrofonen. Livreddersk å dette ned. Ja, det er ikke så godt feste. Nei, men vi er på episode to allerede. T ida går fort. Ny uke. Det detter ut av det igjen! Det detter jo ut av det, for vi spiller inn episode to allerede rett etterpå. Ja vel, da. Nå skal vi liksom være litt store på det her. Men det er greit. Det er ti minutter s iden sist. Vi er på ballen igjen. Impulskontrollen har slått til. Episode to må lages med en gang før det blir en d

årlig idé. Alle tre første episodene skal slippes samme dag. Sånn var det. Vi har en plan. Ja, og det er allerede på torsdag. Nå på torsdag? Ja, for oss. Og nå sitter vi og spiller inn dette på lørdag, så ting går fort for oss. Etter at vi ble enige om å lage podkast, så blir det publisert. Ja, men ... Vi sier det er normalt. Ja, vi får trøste oss med det. Jeg lurer på hvor lang tid folk faktisk bruker på å planlegge en podkast. Fra de

planlegger til ... Ja. De bare nevner det, så vi er her. Ja, så nn som vi er. Vi er jo ikke helt sånn som alle andre. Vi bare nevner det, og så bang! Ja. Hvarden tenker du? Siste episode gikk veldig godt. Det gikk enormt bra, og det ble en god pilotepisode. Men den begynte med at jeg fikk litt sjokk. Det ble litt sånn pang. Dette ekte. Nå sp iller vi faktisk inn. Det ble alvorlig. Ja, det gjorde det. Og vanligvis når jeg legger ut ting på

TikTok og sosiale medier selv, så sitter jeg jo etterpå og kan klippe ve kk og redigere og tenke litt gjennom det. Her er det bare bang, nå er første episode spilt inn, og vi er enige om at det skal ut. Det må være oss. På godt og vondt. Da kjente jeg at alvoret tok meg litt. Du kjente på alvor, altså ja ... Nesten s om du ble intervjua på radio. Ja, det var nesten litt sånn, og du har jo skikkelig radiostemme. Det har jeg nev nt tidligere òg.

Det er noe med det. Jeg syns det virkelig . vi legger på effekter og sånnnn.45Neggjeg g. Da fikk jeg litt sjokk, for jeg følte ikke det var det samme. Det var sånn: Wow, nå er vi på P4! Altså var vi på et kontor på Badlestua. Nei, det er klart. Vi sitter i en helt ny situasjon. Du er jo litt eksponert på det sosiale medier og viser deg fram hele ve ien. Jeg er jo nokså introvert av meg, så for min del er det jo meget uvant å ha en ...

skal jeg si en svart i munnen her, men. Oi! Vi mente en mikrofon, men han svarte. Jeg skjønner ikke det. Nei, men det er jo litt sånn livet vårt er, at vi hopper uti noe og mader på, og så plutselig får vi noen slag i trynet av og til. Og nå når mikrofonene sto på for alvor, så var det nok et lite slag. Men jeg tror dette kommer til å bli masse glede, og jeg tror vi kommer til å få fine følgere fra første stund av podk

asten. ... Hva kaller det lyttere? Lytterere er det nå. De hører på nå. Navn for lytterne sine er noe vi kan begy nne å tenke litt på etter hvert. Navn? Hva da? Noen av disse podkastene jeg hører på, de har ... Jeg hører jo mye på Martin Lepperøds podk aster. De har hatt dynger og sånne ting. Tidligere hadde de jo meg og navn. Litt d årlig. Kjenner litt hjertetøy på det. Jeg husker de hadde en podkast tidligere som het et eller annet. Og der kalte de lytternerne sine for Enne

. Da fikk jeg tanken at jeg òg vil ha enden en dag. Det er faktisk ganske interessante dyr. Endene mine var jo en sånn impulsgreie. Jeg nevnte det på ståret at enden er kult . Da vil jeg lage en dam i hagen. Og så baller det på seg. Og så sier jeg dette høyt på snap. Så får jeg jo snappa av folk som har end er og vil gi meg ender. Så hvordan skal jeg kunne si nei til det? Da må du bare gi gi gass. Da får det hjem

. Når jeg da først ble enig med en seriøs opptreder av ender, så hadde jeg ikke hvor mange han har, men iallfall rundt 100. Og dette har han hjemme i hagen sin, da. Det var ganske vilt opplegg. Der var det mye andebæsj. Ja, det var mye andebæsj. Og han hadde kalkuner og duer og alt mul ig. Men nok om det. Jeg reiste for å hente disse to endene. Jeg skal ha to stykkk. av alt. Det er fordi jeg vil ha to geiter, to gr iser, to ender, to kaniner.

Ikke to koner? Nei, det holder med én. Og så når jeg da kommer ned, så ... Nei, han syns vi burde ta tre, for han hadde tre stykk. Og de som er her, følger egentlig en pak ke, dette her. Jeg kødder til hele systemet mitt. Jeg skal ha to. Men disse tre er jo to jenter og en hann. Dette kommer det til å bli mer av. Han og hun kan bli unge. Har du vurdert den situasjonen? Ja, jeg har tenkt litt på tanken og lurer litt på hvordan det fungerer, egentlig.

Å ja! Skal vi begynne å snakke om biene og blomstene? Nei, ikke i den grad. Jeg lurer litt på h vordan de egentlig finner ut av det. Hvor fort vil det da skje? Og de må vel gjøre det for så etterpå å kunne legge vanlige egg. For du kan jo også spise speilegg og sånn av endene sine egg. Ikke de som blir ende, da. Men de må vel først få unger før de kan legge egg, eller hvordan ... Hvordan det? Jeg tror produsenten må sjek ke opp!

Jeg har ikke fått sett noe ennå. Jeg kan ikke faktasjekke hva jeg snakker om. Og folk må ikke tro at det vi sitter og snakker om, er fakta. Så det kan være feil, men vi tror det er fakta. For vi er vel litt verdensmestere som kan alt, tror vi. Du har ikke peiling, du heller? Har ikke peiling. Jeg tror iallfall at endene først må få unger før de kan legge vanlige egg. Nei, men de har jo en hann som sikkert blir kjønnsmoden. Og da kan vel han ha litt sånn bier og bl

omst med disse sterke små kvakkvakkene d ine? Og da blir det vel en eggproduksjon? Da begynner det å renne inn med egg. Ja, og hvis de får lov å ligge litt l enger, så blir det enda mer kvakkvakk aut otek. Men nå føler jeg ut av meg selv hvor lite bondekunnskap jeg egentlig har. Men du er jo en liten bonde. Og det er jo hele greia mi med dyr jeg gå r ut på. Folk tror at jeg kan alt om alle dyr, men jeg kan jo ikke det.

Det er derfor jeg får meg dyr underveis, og så lærer jeg på sparket. Da vi bestemte oss for at vi skulle få ge iter, så det var jo det første vi fikk oss , egentlig. Etter hestehademer fra før. Og da må jeg jo bare finne ut hvordan ... Hvordan skal du ha geiter? Hvalike geiter ? Alle disse tingene må du finne ut. Men det finner du fort ut. Og så er det bare å hive seg i det og læ re det fort. Og jeg elsker jo dyr.

Det gjør jeg. Uten tvil. Og jeg skulle ø nske jeg hadde plass til alle. Så du er en litt moderne Mini-Noas ark? Ja, det er mange som faktisk omtaler meg som Noas ark etter det jeg holder på med. Det ser litt sånn ut når jeg har to her. Jeg har jo lyst på flere dyr, men jeg vet ikke om jeg har plass. Er vi gode på å begrense oss? Nei. Det er vanskelig. Og jeg vil jo bare utvide og ha større og større gård, så jeg har plass til mer og

mer. Men problemet er at det er ingen inntekt på noe av det jeg holder på med. Det er bare hele en haug med utgifter. Det koster å ha dyr. Og spesielt de hest ene du har. Det kjenner jo jeg til. Det ser billig ut. Du glemmer å se tot alen. Du ser bare at "nei, de er fortsatt bill igere enn hesten", men du plusser ikke to pluss to. Da jeg fikk med geita, tenkte jeg at de to geitene spiser like mye på en hel måned som en hest gjør på en dag.

Så da er det nesten gratis, når du all erede har fôr til hesten. Der sier du at "nesten gratis". Da er det billig. Da må vi ha det. Det er tilbud. Det er hesten på tilbud. Bitte liten hest med hånd. Vi har jo blitt invitert på nattklubber. Hvordan skal vi komme og være med på fest ? Karaokebarer, alt mulig. Men det fins jo ei grense for hva som er dyrevelferd. Du tar ikke med deg en ponni på nattklubb . Vi kjørte jo tur med Tinka og kjørte h

enne vektende. Men jeg husker ikke hvor my e ... Hun veide 198 kilo. Det husker jeg veldig , because hun var ikke 200. Hun er overvektig. Hun er litt rund. Jeg kjenner til problemet. Jeg kjenner til problemet. Men hun må ta seg litt sammen etter at hun har fått føle. Da er det treningsleir. Einars treningsle ir med Tinka. Vi begynte litt på det i begynnelsen av sommeren i år før vi fant ut at hun skal bli mor. Ikke at det kom som en sjokk, for vi prøv

de ganske art å få det til. Før vi gikk inn for at hun skulle bli mor , gikk jeg inn for at hun skulle bli Nor ges sterkeste ponni. Når vi først har siktet på noe, sikter vi høyt. Så vi begynte jo trening. Jeg trente i lag med henne. Jeg tok armhe vinger med føttene opp og ryggen. Det var jo det som endte med at det var jeg som trente, og hun spiste gresset. Så jeg vet ikke hvor bra det funka. Men sånn impulskontroll ... Når jeg først går inn for noe, går jeg ve

ldig hardt inn for det, men så dabber det av. Kona mi kalte meg en sprettball. Det sier kona mi òg av og til, men det er fordi jeg har fått en ball. Ja, jeg mener det er en sprettball i den forstand at jeg bare begynner på noe, går veldig hardt inn for det, og så dabber det litt av, og så går jeg på med det som er mest interessant der og da. Jo, men det handler jo litt om diagnosene våre og dette med dopamin. Som hjernene våre ikke helt har kontroll

på. Og når vi gjør nye ting, får vi en boost i dopaminet, og så blir vi girte som sat an. Og så dabber det av, og så bare finner vi neste, neste, neste. Sånn sett er det god t at vi er gifte. d. Ja, det er noe vi klarer å holde på. Det må vi skryde av. Det gjør jeg. God innsats. Det er det ingen tvil om. Å, de holder ut. De holder ut. Jeg lurte lenge på om jeg ble ungkar rest en av livet, men jeg fant kjerringa mi, så

jeg sier meg fornøyd. Jeg prøvde mange koner før det, og ikke alle var mine heller, men heldigvis ... Så kom hun dundrende inn i livet mitt, og klarte å holde meg i ørene etterpå. Dere har vært gifte i 18 år, da? Ja. Vi har vært gifte i 8 år. Jeg klarte å være forlovet i 10, 9, 9. Men til slutt hadde jeg utsatt det så l enge at jeg fikk bare beskjed. Jeg kom hjem fra jobb en dag, satte meg i sofaen, den og den datoen.

"Skal du møte der og der?", fikk jeg bare beskjed om. Da hadde hun ordna alt. Jo, jo. Da var hun lei av å vente på den giftinga. Så jeg er ikke sånn som Arvid Mæland som bestiller bryllupet først og kona etterpå . Det er litt unormale vri på det. Det er helt sant. Men vi har jo litt av samme mentaliteten på ting grå. Helt klart. Helt klart. Nei, impulskontroll ... Det er ikke rett. Nei. Det er ingen tvil om at det er noe vi sliter med. Det kommer i mange stadier

. I mange forskjellige former. Nå kan jo ikke lytterne snu seg og se ut her, men jeg har jo en garasje her som er pre ga av en smule dårlig impulskontroll. Ja, men hva vil du si at det er, da? Er det for det meste gode eller dårlige kjøp ? Å kjøpe en brannbil, en stigebil, for å male huset sitt? Ja, men akkurat når det kommer til det med brannbil, for der har du jo to ... Første gangen jeg tenkte at han har to br annbiler, tenkte du etter den første at

dette var en god idé. Den første kjøpte jeg historie med og k jenner til fra han kom. Har litt forhold til den. Og så var det jo dette ... Jeg skulle male huset en sommer. Så kom han jo opp der, og tenkte: "Jeg skal male huset." Den hadde det vært fint å male huset med, men bilen er jo 12 meter lang og har st ige på 36 meter. Det sier seg selv. Jeg klarte ikke å s vinge den ut i gårdsrommet mitt engang. Så nå har den stått parkert i garasjen

her siden 2016. Men da er det ikke brannbilene som har problemet. Det var den siste. Ja da, og du har jo prøvd den, du òg, den brannbilen med sirene. Og du ble jo ener ti år inni der. Det er nok det de fleste gjør når de set ter seg inn i en brannbil. De får trykke på sirene, og blålyset går. Da kjenner du at du er en liten unge ig jen. Men så har jeg òg det problemet at jeg er så fryktelig glad i ting. Jeg kan jo aldrig selge noe.

Så selv om den brannbilen har stått i ti år, så er ikke solgt. Hva kalles det? Jeg er materialistisk. Jeg er glad i tingene mine. Klarer aldri å selge noe. Jeg kjøpte jo dette næringsbygget og ten kte at her kan jeg være lenge. Kan jeg stappe inn mye rart? Kjøpte bygg nummer to. Det siste jeg har kjøpt, er bygg nummer tre. Jeg har jo firmabilen min fra 2012. Den sto her ute lenge. Hva er det for noe? Opel Vivaro. Og mye minner. Og mye minner. Og det er nok det, tror jeg, som gjør at

jeg ikke selger ting. For jeg holder på minnene. Om det òg er noe dopamin-greie, jeg vet ikke. Nei, så den hadde jeg stående her ute l enge, og så skulle vi renovere og asfalt ere. Så tenkte jeg lenge på å få den på Knoksen . Men da hadde jeg jo akkuratkurt kjøpt næ ringsbygg nummerj. Så fikk jeg slept den opp der. Og nå har den stått der oppe i tre år. Og er ikke det første jeg hadde tenkt å være et samlerobjekt. Hvis du knokser an, og så ... Åh!

Og så tenker du på alle de lunsjpausene du har hatt inni der. Alle de harde mor genene på vei til jobb. Alle nettene vi jobber i nettet med på j ernbanen, vet du. Og sover mange timer i det setet der. Nei, vi er som vi er på godt og vondt, tenker jeg. Men du sliter ikke med å kvitte deg med ting, å selge? Jeg sliter ikke sånn med det i den grad d u gjør, men det er nok mest fordi jeg ikke har penger. Jeg trenger pengene jeg kan få for å kv

itte meg med de tingene jeg har. For å kjøpe noen nye? Og at jeg går fort lei av ting, som sagt. Altså, jeg har jo hatt et problem at jeg har bytta bil minst én gang i året. Jeg har hatt altfor mange biler med tanke på hvilken livssituasjon jeg egentlig har . Ja. Og det er jo det jeg kjenner veldig på. At det å kjøpe en ny bil og noe nytt, og utforske den og teste den, det gjør meg enormt glad. Og så går du lei av vann

et etter et halvt år. Og så tenker du at nå hadde det vært k jekt med noe nytt og noe spennende. Det trenger ikke alltid å være en veldig kul bil eller noe veldig spesielt, bare det er noe nytt som du ikke har vært inne i før. Ja, hun sa så, jenta. Men det er greit. Du får det sagt! Det kommer nok noen sandløsere og Gabriel etterpå. Hvis du tenker hvorfor. Vi er bare folk. Nei da. Går vi videre etter den?! Oi! Nei. Fortsatt episode 2.

Vi begynte vel med litt oppsummering fra pilotepisoden vår. Vi må jo bare spille videre på det. Ta folka med inn i den reisen som jeg og du er i. Både med å lære å kjenne hverandre og prø ve å sette ord på ... Jeg er veldig spent på hva dette forhold et vårt vil bringe. Klarer du ikke stoffet? Nei. Nå er det snakk om vennskapet vårt. Hvor jeg skal ta veien. Så du er ikke redd for at vi blir homoer, altså? Nei, ikke med det første.

Det er fine folk, det òg. Jeg jobber sam men med flere av dem. Og så har vi en ansatt fra Indre Agder, Som nok aldri har vært ute av den lille bygda si så veldig mye. Og så ble han ansatt hos oss, og så send te vi han opp til Narvik på en jobb. Og det var jo akkurat som vi reiser til Tanzania, liksom. Det følte han. Han hadde jo ikke vært utfor Indre Agder. Og så jobba han sammen med en fantastisk kollega der oppe, som da spiller på det

andre laget. Kjører på feil side aleine. Så ble det litt fram og tilbake. Den der sindige karen. En fin fyr. Så opp dager han dette her, da. Og så han der på andre av laget og spør: "Ja?" "Er det noe du lurer på?" Og så kaver han alvorlig og snur seg rund t. Og så: "Hva skal jeg spørre om?" tenker han. Dette var en merkelig situasjon som det eneste han klarte å få ut av munnen sin: "Gjør det vondt?". Så det ble jo tidenes kveld der oppe, da.

Ja, han hadde nok mange spørsmål i hodet hvis han skulle begynne. Helt riktig. Litt sånn når du hilser på folk at du kan risikere å si navnet til de du hilser på. Ja, det er jo fort gjort. Og så er det jo verdt å nevne at etter en festival han var på, så våk ner han faktisk med tidenes tatovering på armen. High Ice, står det på det. på armen! High Ice. Det er ikke noe dumt. Så det ... Nei da. Det er ikke bare bare Indre Agder.

Det er det ikke. Du er fortsatt sjuk i ep isode to. Du blir ikke bedre. Det er nesten utrolig at det fortsatt h enger i. Men nei, det går ganske greit. Jeg føler jeg har stemmen min tilbake ig jen og kan snakke normalt uten at det pre ger meg veldig. -For bare for tre dager siden så ringte det. Da var det ringt. Og manfly. Så ekstremt. Og jeg kjente at jeg ... Nei, jeg klarte ikke å tenke på å spille podkast en gang. Men det gikk bra. Vi klarer jo dette. Vi

klarer det? Og du dauer ikke selv om du nesten ringte bedemannen og gjorde klar begravelsen? Ja, bedemannen? Hva er det? Vet du hva bedemannen er? Han som styrer begravelsen. Er det det? Begravelsesagent. Nei, bedemann heter det . Jeg er gammel. Nei, hvis det er noen damer som hører på, de aner ikke hva med en flue. Nei, det er bare noe med ... Derav navnet . Nei, vi snakket så vidt om denne lastebil en min. Ja, for du har flere lastebiler. Bare én hestelastebil, da. Ja, den er

ikke akkurat liten. Nei. Igjen, det var jo impulskontrollen og 40-årskrisa. Og at jeg hadde solgt et firma og plutsel ig hadde penger. Ja, for det er ikke noen billig bil, det. Nei. Og den kjøpte du med henger, som er kansk je bare ei jævla svær campingvogn? Ja, det er den òg, men det starta jo ikke med den. Dette er den andre jeg har på tre år. Og så kom det bort noen ... Jeg skal ikke nevne navnet, vi kan kalle dem Adams-fam ily. Og så ble de litt misunnelige for at jeg

hadde ny lastebil, og de hadde gammel. Så kom de bort til meg og dunket meg i s ida, og så: "Vi tenkte vi skulle kjøpe nye ." Og det må ikke folk si til meg, for da blir jeg Henning 13 år. Du, den lastebilen jeg kjøpte. Jeg skal ha henger òg. Så du hentet ikke faen opp med et vogntog på 20 meter. På den tida hadde jeg to hester. Hvor mange hester er det plass til i den bilen? Sju. Og nå har du fire hester? Fem. Elstad-j

enta har jo òg. Etter Klatten har fire, og Elstad har ei. For da har vi utstyr og resten i lastebil en. Nå skal vi jo snart på tur. Spania. Igjen impulskontroll. Det er jo galskap. Å laste opp en laste bil fra Norge og kjøre 300 mil én vei for å hoppe en r unde på sprang på to minutter. Ja. Og så er det tre helger, og så sier ... Hun hopper totalt med den hesten ti min utter nede. Femten minutter. Men dere skal være der tre helger. Ganske

lenge. Det blir som en hel sommerferie, det der. Er det på samme plass? Nei, samme plass. Olivia. Så skal vi kjøre ned der, og tre dager ned med kjøring. Men det må prøves. Er det ikke litt av det vi har i oss? Og den litle tassen min attpåklatten har jeg fått akkurat de samme greiene som jeg har. Bånn gass. I hvert fall i hodet. Det er like dårlig pulskontroll. Men vi har det gyselig løye! Og de maste ... Hun ville ha hestehenger og ikke knøs. Hestehenger? Det kostet jo penger. Da var

det jo sånn. Og til slutt, via momi, klarte de å få med på dette. Så gikk jeg med og kjøpte denne hestehen geren. Og det var der det gikk galt. Se hvor jeg har endt opp nå. Hadde jeg st ått på mitt og aldri kjøpt den hestehenger en, hadde jeg aldri hatt alt dette galskap . Å kjøpe en hestehenger til å kjøpe lasteb ildet: 8-9 millioner. Det vogntoget er dobbelt så dyrt som hus et mitt. Og det sier jo igjen litt om impulskont roll og ADHD.

Men vi lever bare én gang. Og vi vet ikke hvor lenge vi skal leve. Det er nok litt viktig å ta med seg, ten ker jeg. Jeg er jo ekstremt dårlig med penger. Jeg er den typen som aldri har penger. Det er jeg også. Jeg bruker alt jeg har. Jeg kan ikke ha penger på kortet mitt, for det er tomt. Uansett hvor mye penger det er på kortet, så klarer jeg å tømme det. Derfor har jeg låst vekk i formuesforvalt elsen. Jeg forsto såpass at alle de peng

ene jeg fikk ... Jeg kan ikke ha det i lommen. Det bærer jo litt preg rundt meg. Hva skjer da? Det er vanskelig å beholde penger og spare penger eller bruke de fornuftig. Det er jo så mye vi skulle ha gjort. Nei, så det er vel kanskje vår største sv akhet, akkurat det. Penger er ikke godt. Men hvis vi bare er litt obs på det, så kommer vi oss gjennom livet. Vi gjør det.