4 Akutt far, Grillfest, dårlig samvittighet

Hvordan drar man i gang? Ja. Vi må bare hive oss rett ut i det. Jeg kom jo på at jeg hadde et lite impul skjøp. Det er ikke så mange av dem jeg har som det. Så jeg vil gjerne dra der. Hva kjeftet du og fikk kjeft for? Nei, da vi skiftet til dette småbruket, L itla-bruket som vi kaller det, så var jeg ganske kjapp på ballen med å ha traktor. Kona mente vi skulle klare oss uten tra ktor. Jeg vet ikke helt hvordan hun hadde

tenkt det. Det hadde ikke gått. Traktor er mest nødv endig når du har et småbruk og hest og skal kjøre på rundballer og tømme på h engere og ting. Men det jeg gjorde, var at først reiste jeg og kjøpte en haug gammel traktor med henger. Og det var kanskje ikke det beste kjøpet, det ser jeg også. For det var gammelt for 3000. Det var hytter på den, men det var bare veltebøyler, sånn afrikahytter som vi k aller det. Og det var ikke det beste kjøpet. Det er

jeg helt enig i. Hvor lang tid brukte du i prosessen fra du fant den til du kjøpte den? Det var sikkert bare noen timer. Jeg kjen ner til det. For det er jo sånn det er. Når du først har innstilt i Patagonia, går det gyselig fort. Du tenker at det du går inn på og ser på Finn, det er der bare nå. Det forsvinner snart. Veldig snart. Og det løgner med deg at det kommer ut no e helt nytt bare noen timer etter at du har gjort et kjøp.

Så kanskje det er bedre, men tenk aldri sånn. Så da jeg fant ut at den traktoren kanskje ikke var det beste, fant jeg ut at jeg egentlig bare måtte selge for å få tak i en større og bedre traktor. naboen som hadde hørt ryktet om en nabo som hadde en veldig flott garasje holdt masse i. Og jeg vet jo ja, nei, kan jo reise og se på. Men jeg visste at dette var en dyr traktor. Og kona gir jeg beskjed til, og hun bare: Du kjøper ikke den traktoren.

Du kan reise deg på den, men du kjøper den ikke. Du har ikke penger. Ja, det var helt sant. Jeg hadde ikke pen ger. På ingen måte hadde jeg penger. Og jeg reiste bort, så den traktoren og tenkte at dette kan jeg ikke la gå. Denne må jeg ha. Dette er jo et røverskjøp. Altså, det var det òg. Et knallgodt kjøp. Og det endte med at jeg kjørte hjem med den traktoren. og gjorde en avtale med han haddesku. Det var helt greit for han. Med hun nabo

en. Og han var hyggelig. Hva sa Maria da du kom inn i tunet med denne massien din? Hun trodde ikke sine egne øyne. Hun for sto ikke hvordan det var mulig at jeg had de fått meg den traktoren uten penger. Det er viktig at du er løsningsorientert. Jeg måtte jo bare snart begynne å overta le ut hvor bra kjøp dette var. Og jævlig talt så jeg den hosten i dag. Men det var hun ganske snart egentlig en ig i. Og Maria kjørte den? Hun har prøvd den.

Det har hun. Så hun har prøvd å hente rundballer med h an og litt forskjellig. Men det har jo bl itt min oppgave, det er ingen tvil om det. Så hun har ikke helt satt seg inn i ... Hun er ikke interessert i det i det hele tatt, faktisk. impulskjøp. det å kjøpe noe uten penger. det byget vi sitter i her nå. Og impulskontroll uten. Jeg fikk tilbud om å kjøpe det. Vi leide den andre delen. Og så fikk jeg bare tilbudet. Nå kunne jeg få kjøpe det.

Og jeg ble jo gira. Supergirte. Så vi be gynte å deale og snakket med meglere og bå nn gass og kjørte på. Skikkelig sånn hyper . Og så slår det meg jo i hodet. Jeg har jo ikke snakket med banken! Hadde ikke peiling. Så jeg kjøpte et svært næringsbygg uten finansiering. Signerte på en kontrakt. Så da var det jo bare å ringe til banken og banksjefen, Danielsen, verdens beste mann. Og så måtte jeg bare si som jeg alltid s ier til Danielsen: Jeg har klart å gjøre

det igjen. Hva er det nå du har kjøpt Løvås? "Jeg kj øpte et bygg". Vi får se hva vi kan få til. Så du må bare ta noen sjanser i livet. Det vil som regel gå godt. Ja. Jeg tror ikke alle kunne gjort det helt sånn. Jeg må jo ha litt bakgrunn for å bare hop pe så voldsomt i det. Du må ha tro på deg sjøl. Og det hadde jo du når du reiste og så på en traktor uten penger. Ja, det hadde jeg. Og det var et tøft år, fordi jeg brukte

alt jeg hadde på det. Vi samme gjorde vi med bygget her. Vi had de en business som gikk og tjente penger og leide av oss. Men allikevel, det sier jo litt når jeg presterer å kjøpe et næringsbygg til mange millioner uten å snakke med banken først. Du glem mer liksom det vesentlige. Ja. Man tenker fort at det går. Men det vil jo fort gå godt. Og det gikk godt. Nå sitter vi her i et kontorbygg og har det ganske godt og varme i bygget er det

òg. Ja da. Lyset er der, ser du. Så det gikk godt. Nei, men de fleste kjøpene ... Altså når banksjefen svarte meg hva det er nå du har kjøpt, så forstår du at det er ikke første gang jeg har gjort dette. Han har gått noen runder med deg. skal aldri bytte bank, for å si det sånn. Og så skal jeg følge til jeg dør. Jeg har faktisk håpet i en episode en gang å ha ham som gjest. For han er akkurat som deg, men han kan

penger, han. Det er jo greit å kjenne noen som kan det . Vi kan bare bruke dem. Vi må ikke tenke gjennom ting to ganger. Har du tenkt to ganger, så har du tenkt en gang for mye. Når du bare tenker den første gangen, så tenker du kun på det positive med det. Du glemmer alle de negative tingene. Og så får vi en på trynet av og til. Impulskontroll og manglende impulskont roll, det er vel helst den siste vi sliter med. Ja, det er det absolutt. Men du har jo et

ter hvert ganske mye rart òg som står her på lageret. Det er snøskutere, vannskutere, båter, b iler, lastebiler. Ja, jeg har så mye her at jeg har ikke pl ass til alt her. Jeg har jo et lager til. Og når vi har gått rundt og sett på lager et ditt, så er det bare hvor sjeldent du bruker alt. For det aller meste er brukt én gang! Det var da det var kjekt. Det var da du kjøpte og prøvde, og så parkerte du det. Og der står det.

Stigelastebilen som startet i ... Ti år. 10-10 år. I 2016 parkerte den der inne. Men den står godt. Tenk den dagen jeg får det for meg å ta den en tur igjen. Da får jeg akkurat den samme gleden. Jeg nevnte jo så vidt at jeg har en Trag- Steinsteinsadorta-ballen hjemnet hjem. Fyrer opp til den stigelastebilen. Og du med høydeskrekken din. Har du tenkt deg om? Ja, men jeg er ikke så redd for å stige. Nei, og denne er jo fra 1976 i tillegg, s å den er ganske gammel.

Så da er den enda litt mer sånn scheidy. Da stoler du på det? er du at jeg stoler på det? Tenk når det har holdt så lenge. Da holder det den gangen der. Eller er ut slitt etter så lenge. lytternerne har fått det med seg. Når vi skal opp i stigebilen, skal jeg s veve på ti år, og du skal opp på 36 meter. Nei, du skal ikke opp på 600 meter. Jeg skal opp til taket på stallen. Det er jeg som styrer? Ja. Men du går opp

i stigen som du vil. Nei, for det er jo en korg i enden på den , som står jo i korga. Jeg kommer ikke på å tale! You må være langt under kontrollpanelet når jeg er oppi der. Om du kan styre den fra korga? Da skal jeg ha den styringa. Skal du ha styringa? Jeg stoler ikke på deg i det hele tatt til det. Hvis vi kjører stigen bare 36 meter, tør du gå opp i stigen i 36 meter? Hvis den hadde hvilt inntil et bygg. Men

det tror jeg ikke jeg hadde klart. Stoler du på at stigen er trygg? Ja. Hadde du vært god for det? God samvittighet smelta ut. Var det det filteret mellom hjernemunnen som forsvant nå? Det var helt rett i døra. Men du har god samvittighet for at jeg ikke kommer til å taue. Det kommer til å gå helt fint. Han har st ått inne og trygt lagra i ti år. Men nå er du ute? Folk forventer nå at dette ... 36 meter oppe i denne korga. Hvis du står på bakken og holder ei måke.

Problemet er jo at jeg står 36 meter oppe , og begynner å komme ei måke og skal ang ripe meg. Ja, det gjør det jo veldig ofte. Hva er oddsen for det, liksom? Det tror jeg ikke skjer. Derfor blir neste prosjekt å få start på den gamle br annbilen. du skrøtter at den sviver. eineveg har kj ørt den inn. Nei, det er jo nesten utrolig. Tenk å bare parkere noe, og så står det "ti år". Sånn som jeg snakket om, jeg er glad i tinga mine. Så jeg vet jeg har den.

Så har jeg minnene. Og for meg kan jeg starte. Jeg har jo noe på en skuter. Det er ikke normalt å ha mer enn én. Men for halvannet år siden fikk jeg det for meg å besøke en kompis i Skjoldastrøy men. i Sandnes, Krustebuknafjorden.. Nei. Det tenker jeg meg ikke om. Vi har fått motorstopp utpå der. Men ... Salan. Onkelen min fikk motorstop p etterpå Våknafjorden her i Val i fjor. Jeg tror det var bare i fjor. Han er veld ig glad i båter, så han er hydrolaut.

Og han skulle over Våknafjorden, han skulle ned her i et eller annet selskap eller noe. Det endte med at båten gikk på et skjær, for den stoppet jo. Båten starta ikke. Det var mye bølger, så bølgene føyk over båten. Så jeg mener det var motorstopp, så det endte på et skjær. Båten er vraka, den. Ja, jeg valgte å sette ut i en liten vann skuta og gjorde det samme. Men det gikk f int. Men du sjekket værmeldinga at det var vindstilt den dagen. Det skulle være vindstilt, og det var det

på vei over til Skjoldastrømmen. Men på vei hjem var det ikke vindstilt. For det hadde ikke jeg tenkt på. Jeg så jo bare på værmeldinga på vei inn. Det er ikke så god å planlegge. Det var kjekt å komme på overraskelsesbes øk til de Skjoldastrålen. Så da var det verdt det. Ja, det er klart det var verdt det, det. Det ble en kjekk tur òg. Men hvordan går det med bensin? At du men er noe gjerrig Canada? Nei, jeg klarte meg helt inn, og så tok

jeg meg av Svarteper, som jeg kaller den. Og så kjørte vi og fylte bensin der inne. Så da ble det kaffe og Svarteper og Dolly . Nei, det var datter og minidolly. Er det et kallenavn du har satt på dem? Nei, det er kallenavn de hadde fra før. Men jeg er så god til å huske kallenavn og ikke navn, så da blir det det. Ja, men det er genialt, det. Ja. Nei, så det er kjekt med litt sånne eventyr òg. Det er viktig med litt eventyr. Absolutt.

Det er det ingen tvil om. Men vi er fortsatt i gang. Dette er vel den fjerde episoden. Det dundrer på. Vi prøver å holde fokus og prøve å være i ... Ha retta samtaleemne. Men vi sporer jo litt av. Jeg vet ikke h vordan vi endte opp i Skjoldastrømmen. Og Stige bilte. Det hopper litt rundt, dette. Ja, det hopper litt rundt. Men jeg tror egentlig det er litt bra. Jeg satt og tenkte litt på om jeg skulle dra noen flere båthistorier. Men vi kan jo prøve å gå litt videre òg.

Sparre noe. Siste episode fores så foreslo vi snakke ting som ting som gjorde oss leie. Triste, rett og slett? Det var jo godt du kom på. Ja, hva gjør deg trist, egentlig? Når jeg ser unger, har det vondt. Når dyr har det vondt. Disse reklamene som går på TV enkelte dager i året som viser sånne vanskeligstilte unger i Afrika, da skrur jeg av. Dette gjorde meg trist på å snakke. Jeg kjente det med en gang. Jeg begynte å tenke at vi må spore videre. Å snakke om triste ting, det er trist.

Det er kjempetrist. Men det er viktig i dagens samfunn å kj enne litt på det triste òg. Ja, men det er noe av det jeg sliter med. Hvis jeg kjenner på noe trist eller ting jeg syns kan gjøre vondt eller sånne ting. Jeg går videre. Jeg skrur rett av TV. Det er helt ... Du må gjøre noe annet. Det er feil det òg? Skal vi flytte fokus et vårt over på oss fordi vi har det så godt? Ja, jeg vet ikke ... Nei, det var et godt

spørsmål. Og det er vanskelig å hvordan en skal lø se akkurat det. Men det er ofte det en kan ikke gjøre. Jeg finner på noe helt annet. Jeg må kl arne hodet mitt. Jeg må distrahere meg selv. Da går jeg kanskje i garasjen og rydder eller skrur eller finner på noe å gjøre med dyret. Det er det jeg pleier, for våre tanker. Men det er din medisin. Rett fra å sende jeg trist på TV til å finne ut den. Så hvis folk kommer inn i garasjene mine

og ser, så tror de at jeg er veldig trist . Men, men. Nei. Når vi først er inne på det, så ... Altså, vi kan ikke redde hele verden. Det kan vi absolutt ikke. Men vi kan alle gjøre litt for noen, ten ker jeg. Om det er å hive seg rundt og frakte h esten til Minidolly til dyresykehuset i Os lo, eller om ... Ja, vi har alle våre muligheter for å væ re greie med andre. Absolutt. Og jeg kjenner veldig på det at når jeg begynte med sosiale medier,

var det litt medisin for meg selv, kansk je. For jeg syns det var kjekt å finne på sånne ting. Og jeg syns det var kjekt å dele det. Og etter hvert har jeg funnet ut hvor ek stremt møte hjelper andre. Vi sjekker ting vi finner på lag med dyr, og som sprer glede. Og det er så mange som sender meg melding er at det hjelper dem gjennom hverdagen, eller det hjelper dem på en tøff dag og sånne ting. Er det meldinger dere får? Den meldingen til deg kan hjelpe dem

bitte litt. For samfunnet er så påvirka av sånne influensergreier med sminke og klær og ... Det er ikke bra . Nei, en får kanskje et litt velsminka inn blikk av hvordan ting er på sosiale medier , at det går mye i det. Det å gjøre litt usminka underholdning og sånne ting er kanskje det folk trenger. Ja, å kjenne litt på ærligheten. For det er ikke å legge skjul på at mye av det deres er ute på. Du ser videoene rundt omkring, og det er jo operert både silikon og det er sånne k

vakk-kvakk-munner på dem. Og så har de sånn Butinox-greie i pannen når rynkene forsvinner. Noe Butinox. Butinox. Det er sånn maling. Med Butinox i pannen. Butinox i pannen. Det er værhardt, det. Du har sett reklam en med traktoren som kvelter. Men Butinox-en består. Ja, jeg forstår. Rett på å bli sponsa av Butinox, ja. Nå f ikk de litt gratis reklame. Nei, så ... Hvis vi alle gjør litt for andre, så tror jeg det kan bli bra. Jeg tror jeg kan gjøre alt. Hva tenker du? Er vi i rett stimen der vi

hadde trodd vi skulle være med podkast? Ja, jeg føler at vi er nokså i rett stim. Det vi har prøvd å lete litt etter, er jo typen spalte, en fast ting vi skal ta igjen, episode et ter episode. Der har vi slitt litt og klø dd oss litt i hodet, begge to. Hva skal det vere? Kva skal vi ha som fast spalte? At vi i hver episode må ta en fast impul sting vi har gjort eller kjøpt? Eller hva skal det være? Men det har vi snakket om at vi kanskje

skal spørre litt om... Om de vil ha en fast spalte i hver episode. Men de må være forberedt på at vi glemmer den faste spalten. Ja, det må vi ha. Det er det whiteboard vi har snakket om vi skulle hatt på vegg en her. tore whiteboard, husk spalte. Ja. Du har nettopp stått her og hoppet i gangen her ute og danset. Ja. Det blir jo fort det. Vi la jo nett opp ut teaseren på Sportyvei. For det vi i dag fant ut at når du skal

legge ut episoder på Sportyvei, så må du først ha en kanal på Sportyvei. For at det skal komme på timescedulen du legger inn. Og vi vil slippe dette kl. Vi må slippe ut noe med en gang. Og det kan ta opptil 48 timer. Det må skje nå? Vi lagde en liten teaser, fikk den ut, så vi fikk opprettet en kanal på Spotify. Og det gikk, hva da? Fem sekunder? Det var i hvert fall ikke 48 timer som det sto. Og da kom overtenningen? Da sprang jeg.

Du satt her med fresher-sider for å se om noen hadde hørt det, og jeg springer fram og tilbake i gangen. Jeg klarer ikke å sitte i ro. Må få det ut. Men jeg tror det er én ting lytterne al dri kommer til å opplevere med oss. Ja, jeg får ganske ofte beskjed om at jeg må holde meg unna synging. Det er ikke no e for meg. Nei. Ikke meg heller. Men så er det av og til at man må prøve. Det er kanskje når man sitter alene.

Men hvis du sitter alene i bilen og har det veldig høyt på lyden ... Da synger jeg. Og da høres det plutselig bra ut. Vi kunne jo vært med i Devoice. Men vi kunne ikke det. Jeg tror det er det at du har det så høyt i bilen at det overdøver deg. Men du tror nesten det du sjøl synger. Du hører jo ikke det andre. De synger ikke så fint. Vi kan best, og vi er best. Sånn er det. Helt til det motsatte blir bevist av og

til. Ja, helt til du skrur av musikken og syng er videre. For da er det ... Det er ikke mye fintere. Nei. Eldsted attera mi, hun var fæl å synge i bilen. Liten. Kjekkesteste jeg visste, det var at hun sang på det høygeste. Og hun ble rasende. Å, stakkar. Hun har fått gjennomgå. Men det òg er en del av historien. Jeg ble jo akutt far over natta. Det er det mange som sier. Ja, men jeg ble akutt far til en niåring og en elleve åring. Og jeg var 26 år gammel, så jeg hadde

ikke peiling. Jeg gjorde så godt jeg kunne. Men det er klart, når du er 26, har du aldri hatt ... Et snev av vår far, så gjør du nok litt feil. Men vi har hatt det gysla løye. Og jeg tror begge ungene fortsatt er gans ke glad i meg. Ja, det virker sånn. Og jeg kan jo tenke meg at det var ganske tøft å tre inn i ... Men har du noen småsøsken? Jeg er enebarn et. De så hvor galt det ble, så da stoppet de.

Jeg var også enebarn ganske lenge. Helt til jeg var 12 år, så fikk jeg plut selig 3 søsken på rapen. Ja, attpåklatten hos oss er det fra hun mellomstad og ned så er det 13 år. Så det er nesten likt det, da. Nei, så det var ... Det manglet en impul skontroll som gjorde at jeg havna oppi dette. Men jeg angrer ikke et sekund. Og jeg har vært mer far for de to eldste enn hva jeg har for attpåklatten. Det har jeg. e, så sånn starta min karriere som far.

fix ferdig. Jeg fikk ikke gleden av å lage dem, men jeg fikk gleden av å betale for dem. Men, men ... Sånn er det. Nei, klokka be gynner å gå. Vi har ennå litt tid. Hva kjenner du på? Er det noe vi skulle h att ut? Nei, så skulle vi fortelle litt om hvilke planer vi har i framtida. Vi skal gjøre litt her på Vaks der òg. Jeg har ingen sinnssyke forventninger. Jeg har en skokk med firma, så jeg har det ganske travelt. Men ja, du kan ta en runde. Hva ...?

Nei, utenfor her har vi et ganske stort verksted som vi skal ha som hobbyrom på s ikt. Det er vel planen. Der skal vi ha verksted for biler, og vi skal lage ... Men hva kan vi vel kalle det? Til en viss grad oppå mesaninen der. der. Det er ikke noe mesanin der i dag. Det skal bli det, mesanin. Og hva er planen? Er det YouTube, og det er du som kan sosiale medier? Ja, for der tenker vi at vi skal legge ut ganske mye av dette på YouTube, bl.a.

hva vi prøver oss på. Det har jeg aldri gjort, men det er jo sånn vi er. Vi prø ver. Så kanskje det. Vi skriver oss uti der. Det tenker jeg vi må prøve på. Ja. Lage litt YouTube-innhold og forts ette med de andre kanalene, I potten, ikke minst. Hvis folk vil høre om sånne ting i potten. Ja. Det er jo ... Jeg skulle til å si at det er jo interessant, men for meg er det veldig interessant. Derfor skal ikke folk høre på det. Og så

må vi aldri glemme den første følgeren vår. Hva var det du het Bente? Ja, det var B ente på TikTok, var det det? Det var på TikTok, så hun kan få en inv itasjon når verkstedet er klart. Vi har ikke peiling på hvem det er. Gjør ingenting. Gjør ingenting. Tenk hvis det kan hjelpe på. Vi kunne hatt en åpen dag her, så folk kan komme og grille. Og vi er der også, ja! Mangler du et filter igjen nå? Invitere en hel haug lyttere til å holde

lyst på grilling. Ja. Pølse og burger. Ja. Hva har du tenkt på? Har du en stor grill du, eller? Skal Tinka være med? Tinka? Det kan hun. Dæven, altså. Nå hiver hun oss uti noen impulskontrollgreier. Når vi sier dette høyt, så må det skje! Men vi sa aldri hvilken tid. Vi har ikke sagt hvilken tid. Så når lytterne begynner å mase, og lyt terskaren er blitt stor nok ... Men nå har du sagt "når lytterne begynner å mase". Ja, men hva tror du da med stigebilen på

36 meter? Tror du ikke jeg kommer til å m ase om den? Jo, altså, det må skje før du reiser til Spania. Har du tenkt på det? Det må ikke skje før Spania. Det kan ikke skje etter. Vi har jo bare sagt at det skal skje. Det er jo ikke jeg som har problemet med stigebilen. Det er det du som har. Ja, men på samme tid er det litt sånn at vanligvis hvis det er ting jeg syns er litt kjedelig, så utsetter jeg det mest mulig. Hvis ting

jeg syns er skummelt, så vil jeg bli fer dig med det. Da vil jeg liksom ikke grue meg til det l enger. Nei, med alle forskjellige. Vi håndterer er ting på våre forskjellige måter. Og så elsker jeg å lage godt innhold til sosiale medier. Det sier det til et pluss . Det er at jeg blir litt gira på å gjøre det med en gang. Jeg tenker jo det er godt at jeg ikke har fritid. For hvis jeg og du skulle gått i lag hver dag ... Jeg tror vi hadde endt opp på sy

kehuset. Det er nettopp det. Jeg skulle til å si spedemann, men du vet ikke hva det er, du . Jo, det er begravelsesagenter. Du har læ rt det nå? Nei, vi får se om det blir noe grillfest etter hvert, eller hva det. Det var bare et skudd rett ut av kjeften. Rett inn i mikrofonen. Det begynte med at du skulle invitere B ente her på ... Ja, sånn var det, siden du ville følge h am. Og så sa jeg at vi kan heller invitere alle. Ja. Å nei, vi har ikke filter mellom hjer

ne og munn. Sånn er det bare. Vi må bare ivare rett ut videre. Er det nå det begynner å bli godt? Ja, når vi slipper alle emninger og filtre og bare snakker. Når vi tenker gjennom hva vi sier, engang . Det der med grillfesten ... Jeg har ikke tenkt en tanke. Aldri tenkt på det engang. Det var bare "bang", den kom inn i hodet og rett ut. Du sa så kjerringa. Jeg trodde du hadde gjort et dårlig innkj øp. Da var det bare bagerett ut. Nei, det ... Vi får bare se hva vei dette

går. Vi skal være på plass hver torsdag. Hver torsdag? Kjenner du på presset? Jeg kjenner ikke på det. Eneste jeg kjenner på, er at du skal ve kke henne hele måneden. Og da kjenner jeg litt på presset, for vi må lage ganske mange episoder før du er vekke. Så vi må forhåndsinnsinnspille etter det. Men etter det kjenner jeg ikke på noe. Vi satser på at vi finner en måte å holde fokus. Så skal vi nok klare å ... Og så må vi være ganske strenge med at vi

slipper det ut torsdag klokka seks. For vi satt i går og tenkte tanken. Om vi skulle slippe det ut før. For det er gans ke lenge til torsdag. Vi er jo ikke så godt kjent for å klare å vente på ting. Vi reiste i første snapning på av Henning . Det er ganske lenge til torsdag. Å, det er sånn det er bare. Å vente på ting. Da du var liten, klarte du å vente til julaften og åpna gava? Eller var du og kjente på og klemte og åpna? Jeg var kj

ent og klemte litt, det var jeg helt klart . Og jeg syns jo det var veldig vanskelig under ventinga. Og jeg syns kanskje nest en det var verst med kalenderen. Den sp iste jeg opp av den første dagen. Altså, enten det, så måtte jeg glemmeme å legge den vekk. Og så vente. Jeg fikk ganske fort sånn pakkekalender. Mor mi var flink med det. Vi hadde sånn fin kalender som hang på veggen, og der hadde du hengt opp masse … kanskje 24 stykker. Det var vanskelig. Og når du ser en stor der midt i ned

eller et eller annet … Selv om en lærer jo ganske fort at de store gavene i en pakkekalender er kanskje de minst interessante. Og så tenker du: "Hva kan det der være?" Du går galen, vet du. Så du visste jo du kunne ikke vente til 24., men store pakker. Det burde jo være en liten en, så jeg ikke var helt overtenning. Ja, nei, jeg har åpna galla. Jeg har pak ket fint inn igjen, for jeg har ikke klart å ... Men, men det ble folk av oss òg. På et

vis. gjerner ikke alle andre, men ... Jeg kjenner det jeg sliter aller mest med når det gjelder sånne ting. Jeg har bestemt meg for noe, så må det sk je med en gang, egentlig. Og det samme når jeg kjøper noe, så må jeg ha det med en gang. Sånn som det siste kjøpet jeg gjorde, var jo den bilen min med VV6. Og da jeg skiftet den, så sa jeg til sel veren at jeg vil ha den bilen i dag. Da sa han at det er ikke mulig. Og så sa

jeg at da vet jeg ikke om jeg vil ha bil en heller. Og så sa han: "OK, så du vil ha bilen i dag?". Den fungerer jo. Hva skal du gjøre med den? "Ja, men du må jo betale, omregistrere ..." "Ja, jeg har pengene på kortet. Har du ikke bankterminal? Kan vi ikke bare få dette gjort?" "Jeg skal ha bilen." Og vi gjorde det. Så jeg fikk den med en gang. Og måtte levere den tilbake etter bare no en dager, for det var faktisk noen småting

de skulle fikse. I tillegg til at det var ikke var hengerf este på bilen. Vi inngikket en deal om at de skulle få med et hengerfeste i kjøpet. Men sånne ting klarer jeg ikke å vente. Og det er de første dagene det er spenn ende. Ja, absolutt. Men jeg ser klokka begynner å gå. Skal vi møne av for denne torsdagen , og satse på at vi finner noen nye, gode historier til neste torsdag? Så får vi bare ønske henne god dag, så sn akkes vi plutselig.

Snakkes da. Hoi, hoi. Du har hørt på en episode av "Domen" uten impulskontroll.