Ekstra impuls episode, Einar får en på tryne.

Fikk du til mikken i dag på første forsøk ? Du pleier alltid å slite med den. Jeg holder på å dette. Holder på å dette, da? Rett etter skrøyta over at du fikk det til for første gang? Det er ikke lett, Asbjørn. Nei. Nei, h vordan skal vi dra den i gang? Hvordan skal vi dra den i gang, ja? Jeg s ier det, dette er jo en bonusepisode. huh? Ja, vi hadde vel ikke impulskontroll til å vente helt til neste torsdag. Vi måtte få utløp? Ja, jeg tror det går

ei kule varmt hos oss begge. Etter at denne slapp ut på torsdag, var vi ganske gira begge to. Og det ble noen telefoner fram og tilbake . Og bånn gass. Ikke telefoner. For vi har ikke telefoner . Nei, men vi ringte hverandre. Vi ringer på Snap. Så det er kanskje noe vi snart bør dele med hverandre. Eller se hvor langt det går før vi er nø dt til å ringe hverandre. Nå sliter han. Nå! Du hadde hatt telef onen i bakken. Ja, det holdt. Det var nok det.

Og ellers føler du at du har det helt gre it? Ja, det går godt med meg. Men, ja ... Hva er det du kjenner på av følelser et ter releaseen? Nei, jeg må si det var enormt kjekt. Det var så kjekt. På mine sosiale medier, og at det er så mange som er gira for telefonene. Det er bare kjekt. Folk likte det. De kjente på glede, de kj ente de fikk energi av det, at de ble gira . Og de ble mer. De sier det må aldri dø.

Det må bare leve evig, denne podden. Ja, og hvordan har reaksjonen din vært med utagering og hopp og sprett? Da har jeg sittet i ro i sofaen og ... Det har du ikke! Du hadde jo Tix i tetene. Ja. Jeg klarte ikke å stå i ro. Men jeg har det. Hvis jeg blir veldig g ira, så går jeg. Jeg må gå og gå og gå. Eller hoppe litt. Jeg måtte ta deg med ut og kjøre i Chevroleten for å roe deg ned litt? Ja, vi måtte ut en runde i hotroden. Og

det var jo òg en god idé. Med null impulskontroll. Å hive seg i en hotrot nå, det er minus grader ute. Vi tenkte ikke så langt da vi kjørte ut, at denne bilen ikke har varmeapparat. Men vi fikk oss noe mat. Det var egentlig det eneste målet mitt med den turen. For jeg var sulten. Så det ble pølser på Esso. Det var greie pølser. Bacon med ketsjup og sennep? Eller hadde du bare ketsjup? Sånn hotdog-dressing. Å ja, du er på dressing, du. Kanskje bensinmåleren fuska litt? Bitte

litt. For da vi svingte, fuska bilen bitte litt . Ja, så vi ble litt nervøse. Vi får fakt isk komme oss tilbake igjen. Men vi kom fram. Og neste gang vi skal ut og kjøre med ensomme, har vi glemt at det er lite bensin på. For da kommer jo impulskontrollen og sier : Nå skal vi kjøre bilen! Men vi hiver oss i bilen og kjører til b ensinstasjonen neste gang. Eller tenker du at vi kanskanskanskje ... Det har vi glemt glemt det neste gang. da skal vi på Orrestrande strandre strande.

Det er ingen bensinstasjoner med? Nei, men det går fint. Vi finner ut av det. Må ikke se mørkt på problemene i framtida. De må vi ta når de kommer. Ja. Men nei, jeg kjente jeg var ganske gira etter den ne releaseen. Og det har jeg kjent på hele veien. I dag når jeg skulle spille inn bonusepisoden. Jeg satt i bilen på vei hjem fra jobb, og jeg drøste med meg selv i ett sett. Det burde værte mikrofon der i bilen. Ja. Høyt. Og jeg jabber og jabber så det

går ei kule varmt. Og det verste er at jeg tenker "dæven, dette er gull. Dette må vi få med på podk asten". Jeg har glemt alt. Og så kjørte du rett hjem. Og det var en lynkjapp dusj. Jeg tror aldri jeg har vært så raskt inn om hjemme noen gang. Og det var bare å hive på seg. Og da jeg skulle ta på meg buksa rett før jeg skulle reise her, hadde jeg glemt å ta på meg buksa. Det er ikke friskt? Sto på én fot der og rynka utenbukser og

tok på meg bukser. Så da ble det en impulsekstra-bonusepis ode ut av dette. Det gjorde det. Og det er veldig kjekt. Og jeg var kanskje ikke gammel nok da la ppen som Balalder var, var 18 år. For det var ikke lenge jeg hadde den la ppen. Du lånte den, rett og slett? Du fikk den aldri? Du lånte den bare litt? Ja, den prøvetida var virkelig på prøve for meg. Det var to måneder, og så var det 19 må neder uten lappen. Så jeg fikk ikke lappen før jeg var 20,

nesten. Fytti grisen. Da var det dårlig stemning hjemme. Ja, det var ikke noe problem. Hvordan gikk det? Nei, altså ... Det er vel kanskje den en este gangen mor mi klappet meg. Hun klappet deg? Ja. Da var hun så sur. Så forbanna. Jeg kom hjem, la henne på sofaen, begynte å grine. Jeg var helt knust. Det å få bilhatten var liksom det største i livet mitt så langt. Så tar de den fra meg etter to måneder og bare får kjøre litt fort. Det er ikke gre

it. Bare litt fort? Nå sitter du blant venner og kjente her. Hvor mye kjørte du? Det gikk jo kulde og varmt her. Det var landlige omgivelser. Det var ingen farlige scenarioer sånn sett. Jeg mener ennn at det var under tryge for hold, egentlig. 136 i en 60-sone. 136 i 60, ja. Så ... Dette kan vi ikke anbefale til de unge lytterne? Nei, det må jeg virkelig ikke anbefale. Jeg har jo bl.a. en lillebror. Jeg har to små søsken også, men kjenner meg veldig mye igjen i.

Og han er jo nå 17, så jeg kjenner fakt isk litt sånn bekymring, for jeg tenker jo mye på andre. ...ions han har vel allerederede krasja litt i en bil. Han har jo allerede krasja i min bil hjem me på gården min. Han skulle prøve å legge den bredt. Det g ikk ikke bra. Men da må vi få prøve. Så du har rett og slett fått et lite kl aps ved ansiktet? Ja, en liten flatneve. Det falt ikke i god jord at jeg mista la ppen. Jeg fikk en flatnever og besøkte deg

i fengsel. Nei, du fikk igjen. Du prøvde å sette ut meg sist gang med noe date på noen pizzag reier. Så nå visste jeg om denne historien, så da måtte du bare ut med det. Ja, for dette er noe jeg har fortalt deg utenfor podkastutspill. Man merker fort når hintet begynner å komme om at nå skal vi dra opp den histor ien. Så nå har folk i de tusen hjem fått høre om dette. Og jeg er fornøyd. For å få disse episodene til å være innen

for tidsrommet, pleier vi å sette på ei klokke som vi ser litt på. Men så du hva klokka var da vi begynte? Dette skulle være en kort bonusepisode. Oi, oi, oi, oi. Står det noe på den andre skjermen? Vi er på ni minutter. Det er det lengste jeg har holdt ut. Nei, jeg vet aldri om jeg har vært så l enge. Men nå strømmer det av i dag. Jeg hører det for liten, det er det beste . Så vi sier hei, hei, så snakkes vi. oi, oi.

Du har hørt på en episode av "Domen" uten impulskontroll.