6 Fiskepinner og hvit frakk

Vi har ikke spilt inn her på en stund. Jeg er klar. Er du klar? Ja. Men det er ikke denne. Han er litt lei av håndleddet. Det ble litt sånn hei sann, hei sann. Nei, den skjarpa. Vil du ikke ha? Heia Bl øgge. Jeg håpte du hadde glemt den. Hvordan h enger den fast nå, skulle jeg si? Ja, den deler seg fint. Ja, ja. Nei da. Episode. Det drar på. Ja, for det er episode seks nå. Jeg har ikke kontroll. Har du ikke kontroll? Det er du som er produsent her. Jeg vet

ikke hvor lurt det var. Jeg syns det går grævla godt så langt. Det går ganske godt. Det er det ingen tvil om. Det går fort. Det blir litt hei sann, hei sann. Men og så litt rare lyder for å få deg litt satt ut. Og litt telefoner i gulvet. Ja. Nei, det blir jo det. Og nå har vi ikke spilt inn på det, for du har vært sjuk? Jeg har vært sjuk, men datteren min påst år nei. Hun hadde sendt melding til deg. Ja, da jeg la ut på storyen min at du var

sjuk, så fikk jeg svar fra henne at jeg ikke er så dårlig til å overdrive. Men jeg så jo på de snuppene fra deg at du var dårlig. kan trosse deg med at hun overdriver like mye når hun er sjuk. det fra meg. Er du fit for fight? Ja, jeg er steinklar , jeg. Så jeg er spent på hvor vi tar veien i dag. Ja, i dag er vel heller ikke en blogg med interiør og sånt noe akkurat. Nei, det blir det jo ikke. Det er mer

grillfest og slangegalskap. Ja, jeg tenkte vi skulle begynne det litt roligere i dag. Plutselig foreslår du at vi skal ha live innspilling i Storstova på Bryne mens vi skal vokse nesehår. Hvor kom Storstova fra? Det er derfor vi starter litt rolig i dag. Før du får alle disse syke ... Nå tenker du på Storstova og liveinnspillingen. Nå sitter jeg kun og tenker på det. Så tenker jeg: Hvor mange lyttere har vi har nå? De har ikke gåttt å følle! . De har sittet fra fremmest den fremeste

benken. Jeg vet ikke. Jeg har ikke tenkt å finne ut av det heller. Det tror jeg nesten vi må faktisk sjekke før neste episode. Og vi skal ikke vokse nesehår live på pod -innspilling. Dæven altså, dette burde du aldri sagt. N å går hodet mitt i hundre her. Det gjorde det jo før du kom inn. Det var smart. Hva gjorde du før hodet mitt? Ja, det g ikk. Ja, det gjorde det. Jeg var jo klar. Nå har vi hatt en pause her. Det er klart det går. Så colaen er klar.

Ja, colaen er klar. Koka-kolaen er klar. Nei, men da stopper vi det prosjektet der før du spinner videre på liveinnspilling og publikum. Vi legger den død for i dag. Til vi har funnet ut hvor mange plasser det er i storsal. Det må faktasjekkes før vi tar den videre . OK. Da startet en episode totalt uten en plan om manus. Ja, ingenting. Og vi har faktisk snakket ganske lite i lag siden sist. Veldig travelt. Jeg har det òg ufattelig travelt på jobb. Så det gjenspeiler jo litt, men sånn er

livet. Ikke bare har du det travelt på jobb. Du skal jo reise på tirsdag. Da skal vi til Spania med lastebilen. Og på den tida så skal vi ha tid til alt det snakket om. Og vi skal jo opp og falle skjært. Ha sl angeshow. Runde med brannbilen. Det blir travelt denne helga, ja. Slanges how i helga, ja. Den kommer på besøk. Den priser alt, så jeg, og det er innafor. Det er verdt det. Er det verdt det? Ja. Nei, jeg vet ikke helt om dette slangee

ventyret ditt. Det er så fantastisk! Det er det eneste jeg kommer til å sitte og planlegge mens du er i Spania. Å ja, kun slanger? Ja, kun slanger. Men det er rart at en rørlegger er redd slange. Slange og rør? Ja. Tror du det er med sl anger i rør? Det er vannslangen din. Hva er det for no e? Å ja, sånn, ja. Jeg er ikke redd vannsl angen. Jeg er jo redd for levende slanger. De som bare biter. Du er ikke redd for dem? Jo. Ifra til dem òg. Ja, akkurat.

Ja, for triva! Store makk kan være ganske ekkelt. Å ja, men ... Du syns det er ekkelt òg? Du er ikke bare redd for dem? Slanger, ja. Selvfølgelig syns jeg de er ekle. Gekkoer og ... De er fascinerende. Ja, men fortsatt livsfarlige. Gekko? Ja, sånne firfisler og ... Pirfisler? Jeg husker vi hadde firfisler i hagen da jeg vokste opp. Vi har jo det i Norge. Den husker jeg er fanga. Jeg hadde den i hånda mens jeg satt i ha gen den dagen. Men det er jeg ikke redd

for. De syns jeg er fascinerende. Og jeg har holdt sånn skjeggagam. De er sandfarga. De er jeg ikke redd for. De syns jeg er fascinerende. Men du liker ikke det heller. Ingen rept iler. Edderkopper. Det går helt fint. Jeg har hatt tarantell da jeg var 16. Å, Sallan. De syns jeg er ekle. Og så byt ta en skall, den lorten. Da kjefta mor meg på fordi hun trodde jeg hadde kjøpt én til. Men det var bare sk allet for den andre. Sier du det? Ja, det går over mitt hode.

Hvordan det skjer? Det er mye som går over det hodet. H vordan det skjer at barnet legger fra seg. Det er den svære pungen bakpå, som noe be in. Svære pung? Ja, det er jo der de har en sånn ... Det er jo en del av kroppen, det. Er det den de legger fra seg? Nei, hele greia. Så klør alt. Så kryper de ut av det. Akkurat som krab ben òg bytter skall. Nei, det var ikke helt så opplyst, nei. Det visste jeg ikke. Krabben bytta skall?

Trodde du skallet vokste med krabben? Ja. Ja, ja. På tilbud. Og så hiver de det på, og så går det videre. Det vokser jo innenfra, den løk. Det er eiendomsmegleren, faktisk. Og fiskepudding. Men det er jo egentlig ikke sjømat. Ja, de som spiser fisk seint ... Det er jo pinnene på fisken, er det ikke det? Pinnene på fisken? Ja, sånn pinnekjøtt på sauen. Er det ikke det at fiskepinnene da ... At det er ribbeiner på fisken? Nei, jeg begynner å lure om du er seriøs. Selv om det rafler helt vanlig. Det er jo

ikke det. Fiskepinner er jo kverna fisk. Du er helt sikker? Lagt i forskalingsform, og så blir det til fiskepinner. Så hiver de på noe frityr greier rundt dem. Ja, men det er faktisk helt riktig. Kan en ting av to. Ikke tre. Det er spesielt at begge to hater slanger og så liker vi ikke fisk. Kattemat. Sånn fiskegreie. Kjenner du den fiskelukten? Har du fisk? Nei, har du katt? Ja, jeg har katt, men ikke fisk. Jeg har et oppdrettsanlegg uti her. Men jeg liker ikke fisk. Det hadde ikke overraska meg faktisk om

du hadde et lite oppdrett. Det er ingenting for meg. Nei. Det ser litt fint ut å jobbe på det oppd rettet. De har alltid en fin båt som stop per på sida, og så kjører de ut der og henger der den dagen. Jeg vet ikke hva de gjør der ute på, men det ser litt koselig ut. De har en hytte her. Du vet hva jeg mener . Jeg ser bare hvordan du lever deg inn i dette. Prøver å forklare. Av og til og med det, skuller du på TV.

Hoster ennå? Ja, hosten min sitter i l enge. Og lenge. hvert år. Jeg vil helst det til sommeren. Ja. Jeg plager. Hvordan gikk det med liveshow et? Liveshowet? Skal du dra det opp igjen? Jeg trodde vi skulle spare det til neste episode. Jeg skulle bare se hvordan du tok den. Nei, altså denne uka har det vært travelt på jobb. Jeg kjenner det. Det har vært en lang uke . Og da tar det litt på nå i slutten av uka . Det gjør det. Det har vært bånn gass. Og ja. Men jeg

har holdt meg ganske rolig på jobb. Prøvd å ikke fortelle for mange vitser og spare litt. Hvor mye grubler jeg i mitt eget hodemark ed? Jeg gjør litt sånn rolig. Men vi kan jo ikke alltid være like smil ende og utagerende. Nei. Det er jo sånn vi har det. Hvordan gikk det da moren din hørte historien om at du fikk deg et smykk? Ja, nei, hun ... Jeg måtte jo ringe henne på forhånd rett etter at vi hadde spilt inn det der. Så tenkte jeg da vi ringte og glemte det.

Så jeg ringte ikke før dagen ble sluppet ut, for da satt jeg og redigerte til våre sos iale medier. Da kom jeg på at episoden kom i dag. Jeg må kanskanskje ringe advarende. Så skal vi være ærlige. Der vi spiller inn, er det som kommer ut. Vi redigerer aldri. Vi gjør ingenting så nn. Vi tar vekk litt fra fronten og litt fra slutten, og så legger vi det ut ferdig. Det er det som gjør at dette er litt skummelt av og til. Hva vi sier, og hva som blir sagt. For

det kommer ut. Det har jeg og dere blitt enige om. Det kommer ut. Ja. Og på samme tida så vil vi jo hele ve ien være litt på kanten og fortelle drøye historier òg. Poenget mitt var da at jeg måtte ringe moren min og si at jeg har spilt inn i podkasten du klapte meg den gangen. Husker du det? Hun sa jeg aldri klappet deg. Hun gjorde kanskje det. Ja, jeg hus ker det. Men om jeg skulle framstille det sånn i podkasten ... Det var det eneste jeg skulle si, at hun

klappet meg. Nei da, jeg sa at nei, jeg sa mye fint òg . Men jeg husker ikke helt.... said jeg no e fint òg. Det er ei fantastisk mor som er veldig glad i meg. Det har jeg alltid vært. Så da har jeg iallfall sagt det. Jeg er veldig glad i mor mi. Det er godt å høre. Og hun er nok veldig glad i deg òg. Ja, det tror jeg. Håper det. Så nei, men hun får igjennom litt av og til, hun òg. addictionatelege utfordringer De med levelagene får jo ...

. På godt og vondt. Absolutt. Og når vi har dårlige dager, er det de det går utover når vi er litt sure og g retne. Det er alltid de nærmeste som får det når vi glefser litt og ... Ja. Ja, det kan fort bli sånn. Det kan det dessverre. Og ... ja. Må ikke du se for mye bortover der, for da blir du litt sånn ... Ja, jeg ble dist rahert. Jeg så bort. Så ble jeg helt låst i den sjarmen. Jeg bare snudde meg, så ...

Og så begynte jeg å tenke at den er helt til høyre der. Den tikker fort, og den tik ker litt seinere. Og så går hodet. Så satt jeg og så på kl okken i alle slags laden. Åh, hva er det vi har bitt oss ut på? Jeg sier det. Men skal vi snakke litt mer enn de level agene? Ja, det kan vi godt. Jeg har fått tilbake meldinger på mine sosiale medier at folk vil bli enda mer kjent med oss. Og det vil jo automatisk bli mer de hører

på denne poden. Da kan vi kanskje meddele litt med de vi lager med òg. Ja, det tror jeg. Men alt i alt tror jeg at kona mi har det greit. Ja. Det tror jeg at kona mi også har. sie r han utrolig og forsiktig. Men nå har jo dere to vært i lag i en man nsalder òg, da, så akkurat ... Ja, vi har det. Så det blir så lenge s iden du gifter deg òg. Det er jo snart to år siden. Ja, det var på tide. Men vi har liksom v

okst opp i lag, og vi har alltid vært i lag. Så da ... Ja, vi har gjort alt i lag. Alt vi gjorde første gang, gjorde vi i lag. Første gang vi kjøpte hus, første gang flytta ut. Eller første gang flytta jeg ut. Jeg flyt ta ut hjemmefra da jeg var 16. Da flytta jeg ned til henne. Og så bodde jeg ... For de hadde kjeller leilighet og så svigers. Der boddeg i nesten ti...... For vi skulle jo spare til den gårdsstrø mmen, og ... Jeg skal ikke si at jeg tok så veldig

stor rolle i den sparinga, for det er jeg jo sykt dårlig på. Men Maria var veldig flink til å spare. Maria sparte? Ja. Jeg hadde mange prosjekter. Jeg bygde bobiler og alt mulig på den tida. Bygde bobiler? Ja, jeg bygde om sprinterv arebiler til bobiler. Det var en hobby jeg hadde i noen år. Og så var det vel egentlig da ... Hun be gynte å nærme seg ti år. Og så var det noe post jeg skulle få. Så måtte jeg gå på sykehjelpsmora og si at det var greit at jeg skifta postad

resse der. Og da sier hun: Du har vært der i snart ti år. Jeg tror det er greit å få posten din òg. da gikk det opp for meg at nå er det på t ide å flytte ut. Nå må vi få oss vår egen plass. Så det var ikke lang tid etter at vi had de den samtalen at jeg skulle få posten ned der, til å kjøpe litt bruk. Men det er vel ikke langt fra der du oppv okste og bortderte? Nei, det er på Kalvbergskogen. Borte ved

Kalvberget? Nei, det ... Vi hadde det godt der. Og jeg og kona t rivdes der. Bygde bobiler. Var det noen penger i det? Der var det absolutt. Der tjente jeg pen ger. Så det var det som gjorde at jeg fikk litt ekstra knist òg. Det begynte med at jeg kjøpte en stor v arebil, med høy hytte og alt sånt. Og så begynte jeg å bygge den om, men så fant jeg ut at det var veldig vanskelig å få ut skilleveggen inni den. Som måtte gå ut av den for å komme inn i

bakgården, og det syntes jeg var litt t ungvint. Så da fant jeg ut at da jeg var nesten helt ferdig med den, så fant jeg ut at jeg burde kjøpe en som allerede er registrert som personbil. Da fant jeg midt i sommerferieferien mens vi var på ferie. Med denne sprinteren fant jeg ut at det er en på Karmøy som står til salgs, og da var vi i Haugesund. Så den ble med hjem. Ja, så da kjørte vi til Karmøy og henta den. Og så kjørte vi tilbake til farmor og far

far, og så skulle vi opp til hytta på Bøm lo, til foreldrene mine. da kjørte jeg og Maria Kvassen sprinter opp der, og jeg begynte ombygginga mens vi var på hyttetur. Og solgte den sprinteren som vi først re iste på tur med.Så den kjørte jeg opp til Bergen og leverte på flyplassen. Det gikk fort. Vi reiste på tur med en og kom hjem med en annen. Hvor mange av disse har du bygd om? Det er to. Men det tar jo tid. Det var veldig kjekt. Jeg gjorde mye arbe

id der. Så det var en kjekk hobby. Vi har faktisk vurdert å gjøre det på ny. Den første kjente jeg 40 000 på. Og den andre kjente jeg nesten 100 med. Såpass? Jeg kjøpte den da jeg var 120, og solgte den fra 240.- Så det var business der. Jeg så nettopp den første bli solgt igjen på Finn. Han hadde hatt den i fem-seks år . Og bodd i den og alt. Så det var kult? Ja. Nei, vi har alle våre ting. Det er det ingen tvil om.

Og jeg elsker jo biler og sånn. Og vanlig vis pleier jo ikke det å være profitt i det. Ikke litt engang. Så det har stort sett gått galt. Men så skal du ha tid til å nå å drive og bygge om med Litla-bruket, podkastsp illing og jobb. Det er faktisk ikke så lenge siden konen nevnte det om vi skulle gjort det igjen. Siden vi tjente penger på det. Men jeg har det travelt nok. Jeg har det. Men det var veldig kjekt. Ja. Nei, det ... Vi har alle våre ting som vi liker å hold

e på med. Hvordan endte vi opp med bobil? Nei, vi begynte med at vi skulle snakke om disse fantastiske konene. Vi endte opp i en bobil. Det var en av historiene hun måtte være med på. Jeg har mange historier hun har vært med på. Det har jeg. Men det er jo det jeg ser ut til min type dame. Hun er bare med. Hun er liksom ... ja. Det er ikke alltid kona mi er med, men hun har bare gitt opp. Så det går fint. Men hun er din type dame? Ja, absolutt.

Men jeg tror hun har gitt litt opp. Har ikke peiling. Du har ingen preferans er? Ingenting. Hun var til og med syv år eld re enn meg da jeg traff henne. Er hun fortsatt det nå, da? Nei, jeg hadde aldri trodd jeg skulle e nde opp med ei syv år eldre kone. Du vet aldri hvor veien går hen. Nei, det vet du aldri. Jeg holdt på å sette fyr på huset hennes da jeg flytta inn til henne. Det gjorde jeg. Men hun ble fryktelig sint, men hun tilga

det òg. Ja. Nesten utrolig. Alt har de måttet til gi. Men, men ... Nei, så akkurat å si hva som er min kone, er litt vanskelig. Jeg har aldri vært en sånn følelse. Å nei ? Du har ikke så mye følelser? Jeg har nok en plass, men jeg vet ikke h vordan det skal beskrives og ... Nei. Jeg har slitt lenge med det sjøl, jeg òg. Men jeg har alltid hatt en smak på hva damer liker, da. Hva en vil ha, liksom. Nå tørster jeg meg med at jeg er blitt

for gammel til det. Jeg vet ikke hvordan det er for en gift mann å sitte og snakke om hva damene lik er. h, det er jeg enig i. Men nå var det at jeg sa at kona mi var akkurat den typen d ame. Ja, jeg liker. Så jeg har jo truffet der ti av ti. Det er liksom, jeg har jo alltid hatt litt preferanser på hva jeg ser etter. Og jeg traff jo henne ganske tidlig, så hun traff jo alle sjekkpunktene. Med en gang? Ja, med en gang.

Så det må jeg si. Ti av ti damer. Sånn er det. Det viktigste for meg er at hun må jo væ re digg. Har du ei kone som har hjulpet deg nå? Ja , jeg sier jo at hun er digg nå. Du ror deg godt i land. Der var det før ste sjekket ut. Hun var digg. Hun er omsorgsfull. Hun er galen. Sånn hv itefrakkhalen, nesten. Jeg kan ikke sitte her og si sånn. Hvitef rakkhalen. Det er faen du òg. Det var jeg. Og så er jeg litt pysete òg innimellom,

men det lå jeg på med når min galhet over går hennes. Da blir hun pysete. Men vi har jo ... S ier han som har høydeskrekk? Ja, hadde hun tatt med meg innliv, så had de jeg vært pysete. Der hadde hun overkjørt meg lett. Men når det kommer til fart og spenning, der har hun fått ... Der har vi jo testet noen ganger. Hvor da kan det bli litt pysete. Det er ikke så rart, det. For en av de første gangene ble hun sjåføren din i to

år. Ja, på de to månedene så rakk vi mer enn det. Skal jeg si deg det? Dette er jo noen foreldresaker, så da kan vi si det. Hva er den der foreldregreia? Ja, samme det. Det tror jeg det er trygt å si. Jeg husker så godt når hun og jeg reiste til Sverige. Vi skulle i barnedobb til søs kenbarnet mitt. Den svenske kona. De bor på Bryne, men de ville til Sverige og døpe den ungen, da. Han hadde helt liksom fått det til Sverige? Og så skulle vi da reise ned til Sverige.

Og da hadde jeg fått lappen, og vi skulle kjøre ned igjen. Og onkel skulle jeg fylle. Og så når vi kom til Sverige, var det mørkt, og der hadde du ikke gatelys. Du ser ingenting på motorveiene. Og han k jører ifra meg, og biler blinker på meg. Han kjører det litt fortere enn meg. Jeg blir litt sånn pysete av det. Jeg vil jo ikke miste lappen. Og så går det en liten stund, Maria ligger på siden og sover. Og så ringer jeg onkel og sier: Er det noe politikont

roll? For folk blinker på meg. Og han bare: Nei , jeg tror lyset ditt er litt feil stilt. Så bare gi gass og ta meg igjen. Så det kunne ikke han si til meg uten at jeg ga bong gass. Det er den bilen der jeg gikk på motorveiene ned igjennover. -beineveien, vet du. Jeg legger rett opp i 2200. Og hun ligger og sover på siden, og så vå kner hun. Da var hun lite fornøyd med meg. Hun våk ner. Jeg ser hun ser på meg. Hun ser på speedometeret, og så helt fors

iktig bare sånn ... Ro ned. Ro ned. Og så legger hun på seg sånn 150, og så s ier hun: Hva er det du holder på med? Nei, jeg skal ta igjen onkel. Og han har kjørt ifra oss. OK, ikke over 200. Det er gassia. Slegg meg rett under 200. Og plutselig føyk vi forbi onkel, og da var han forbanna. For han skulle jo passe på meg på den turen. Må ikke du snu deg? Nei. Men nå var det der at ... Nå begynner du å triumfere? Nå sliter jeg

litt med å sitte i ro. Hvordan er det å kjøre bil på Fjermstadve ien? Det går fint. Det går fint. Det går fint. Det har òg vært vært vær de to månedene. Folk må tro jeg er gal nå på de to måned ene. Jeg hadde lappen så mye som er galt. Men ja, da var jeg på en grusvei oppå der . Der går det en asfaltert vei rett på s ida, med ei beinlang slette. Og utpå der ser jeg en tur til å ta i av

rus og kjøre. Jeg tror jeg vet hvem det er òg. Så tenker jeg jeg skal kjøre ifra ham på denne grusveien på sida. Der kommer det en bitte liten sving som vanligvis ikke ser så stor ut når du kjø rer i normal hastighet. Og på kryssvei. Så da fikk jeg sladd på den og la den i grøfta. Klemte fast alle dørene, men heldigvis var det taklig at jeg kunne krype inn. Så det gikk godt, det. Og den bilen har vi vel noen historier om , så vi kan kanskje ved en seinere anled

ning komme innom når den blir solgt. Ja, det kan vi jo ved en seinere anled ning, men nå ble det litt mye på de to må nedene. Og alle historiene, så kan vi vel prøvel prøve å spore videre. Nei, og vi skal ikke snakke om interiør og sminke. Nei, det er jo de tingene vi skal snakke om. Galskap og hvordan vi er. Og folk skal bli bedre kjent med oss på godt og vondt. Færrekorden på kondemnering av biler. K ondemnering av biler. Jeg har jo ...

Jeg har klart tre på én uke. Da var jeg 19 år. Den slår iallfall ikke mer godt. Gjorde du? Hvordan klarer du det? To firm abiler på én uke? Det er utrolig. Det er godt gjort. Og så tok du privatbilen i tillegg? Ja, mor sin. Da var både mor og sjefen forbanna på deg . Da var det gang. Men det kom sikkert noe godt ut av det òg . Hva jobbet du med da? Da hadde jeg helgejobb. Jeg kunne ikke s itte i ro. Så kjørte jeg avis. Å ja? Så fikk du firm

abil for å levere aviser? Ja, folk kjørte jo og henta. Det var ikke bare ti aviser, det var en hel hias. Som stappudler. Så du kjørte avis, ja? Jo, det er i helg ene, ja. Spe på inntekta. Jeg kunne kjøpe mer tull. Hva gjorde du etter det? jeg hadde vanlig jobb på dagtid. Det var en av årsakene til at jeg kondemn erte bilene. Jeg var jo på jobb dagtid og kjørte på dette på nettene. Så jeg var konstant zombie. Ja, det kan jeg tenke. Det hadde jeg ikke

klart. Jeg sovna hele veien. Jeg hadde sovna mens jeg kjørte. Du klarer å sovne mens du kjører? Jeg har ikke prøvd det, men ... Du har ikke noe du vil fortelle? Det har aldrigjedd skjedd, men jeg vet at jeg hadde Jeg skulle holdt på sånn som det der. Jeg blir så trøtt at jeg kan sovne hvor som helst. Jeg sovner stående i dusjen om morgenen. Sovner stående i dusjen? Ja, jeg gjør det . Da legger jeg meg inntil hjørnet. Så står jeg og hviler. Går øynene igjen,

og så er jeg uthvilt. Hvor mange timer sø vn må du ha for å være uthvilt? Ikke så mye. Altså, jeg trenger seks-sju timer, så er jeg uthvilt. Så det går fint. Men jeg pleier å være ganske dårlig på å legge meg òg. Det er ganske ofte i ukedag ene at jeg kanskje ikke er i seng før rund t tolvtida. Så går du litt til senga òg på kveldstid. Den passet bare for godt. Så er det når du bare snakker uten å tenke av og til.

På mikrofon. Så sikkert kona di hører på. Ja, det er hun håper jeg nå. Har dere ikke diskutert om hun hører på? Kona mi nekter å høre på. Jeg vet at du har hørt de første tre episodene. Og så tror jeg hun hørte impulsoppisoden vår. Så jeg vet ikke om hun fortsatte å høre den. Det ble kanskje litt mye for det. Ja, jeg vil jo tro det. Men jeg håper hun hører denne. Jeg har jo fortalt at hun digger den. Oi, oi, oi! Hvor skal det ende om vi bare

er på episode seks? Vi passet jo med nummeret på episoden også, for så vidt, men .... Nå går det galt for han her. Nå måtte jeg hoste litt. Å ja, var det bare rustinga? Det er godt du rødma litt. Ja, det gjorde faktisk noe jeg kjente da jeg ble litt varm. Det pleier vi å. Det er én ting hun har sagt, men vi trenger ikke sitte bare med sånn kofferthumor, har hun sagt. Nei, og nå har du en halv episode med det rett etterpå? Ja. Nei, men det....

Det sklir ut. Det sklir ut. Det begynte vel vi skulle snakke om disse dagene. Og det har vært biler og krasjing og ... Oi, oi, oi. Noen foreldre saker. Ja. Jeg mista jo lappen etter den gangen, så uansett så fikk jeg så for sent. Og det gikk jo ut over Maria, for hun må tte kjøre på deg i to år. -Jeg gjorde det. Men jeg kjøpte bil til h enne. Svære Taho. Hun var så nervøs når hun sk ulle kjøre den svære bilen til å begynne

med. Men det gikk godt. Og så begynte hun å like den, og den savner hun faktisk. Savner Taho? Skulle du snart kjøpt en Ta ho? , det må du ikke si engang. Det har jeg ve ldig lyst til, faktisk. Jeg elsker de bilene. Bensinmater, Votec. Den var så kjekk. Åh, jeg elsker den bil en. Den var så god. Den angrep jeg selverte. Jeg pleier å få det litt av grunnerframæ re. Jeg kjøper nye biler hele veien. Jeg får en følelse av at ... Å kjøre den et år eller et halvt år, van

ligvis, pleier du å gå i mitt tilfelle. Jeg kjøper bilen, tenker det er verdens beste bil, går et halvt år, tenker "nei, nå begynner den å dette ifra". De gjør jo ikke det. Det er bare hodet mitt som innbiller seg det. Faren min er prikk lik. Hvis han i tilleg g sitter på med meg en gang, eller et eller annet ... hører han en lyd. Ja, så hører han en lyd . "Du må bli kvist. Bilen. Her får det gå gale.". Jeg må bli kvitt denne bilen. Rett ut på

Finn. Selge den. Du er litt dramatisk, da? Ja, på sånne ting. Så da selger jeg den, og så kjøper jeg no e nytt, og så går det et halvt år, og så skjer det samme. Så det er jo ikke bilene som er problemet . Og han som kjøpte den Tahoen, han ringte meg faktisk fire år etterpå. Da hadde han kjørt 100 000 km med den bil en, var på augekontroll og fant ikke chas sinummer, det var eneste feil. Ja, det der er jo … De bilene er uknusel

ige, de går og går og går. Forstår du hvorfor jeg aldri selger noe? Ja, det er … du må nesten holde på med så nne ting. Men så var det jo det bensinforbruket, da , det var jo ute av en annen verden. Men hvordan mye kjører dere? Mye. Den X6-en, nå har vi hatt ett år, og kjør t snart 30 000. Og såpass? Om du var i Tyskland med han, og …? Ja, jeg har vært i Tyskland med han, og vi har vært på litt turer med han. Men

det blir ... Nei, klokka ruller på. Skal vi tenke på bunna av? Og så satse på at vi klarer en episode sy v òg? Ja. Det klarer vi. Vi kjører på med en gang. Dere får se den før om ei uke. Jeg forst år hvor irriterende det kan være. For jeg kjenner på det sjølve. For jeg hø rer disse episodene. Vi prøver igjen. Vi snakkes neste gang. Hei, hei. Av domen uten impulskontroll!