7 Einar i THIGHTS og telefonen ringer

Nå har Henning fått seg litt sukker. Ja, jeg har fått meg litt sukker, som jeg ikke har lov til. Men det er det ingen som vet. Og jeg legger jo ut mye på sosiale medier . Og Snap blant annet. Så det er Henning som sier til meg at vi må på butikken og ha noe sukker. Så går jeg rett inn på Snap og sier at vi skal ta en liten pause i pottinnspillinga , for Henning må ha noe sukker. Og så sier jeg at vi tar traktoren. Da er

jo Tigergutt den svære gravetraktoren. Da er det den vi skal ta til butikken. Ja . Og jeg er helt for det. Vi må alltid gj øre noe litt ekstraordinært når vi er ute på noe. Men da hiver vi oss i den, kjører til but ikken, og idet vi går inn på butikken, så sier han til meg: Hva var det jeg sa da? Ikke legg ut at jeg skal handle noe sukker. Hvordan må hun ikke få det med seg? Og hvor lang tid tok det før Ronja sendte

melding til deg? Hun sendte Snap idet vi gikk ut herifra. Da vi hadde letta fra stolene og jeg la ut den første, hadde jeg fått snap av h enne. Og nå sa jeg Ronja, og det er attpåklat ten. Men jeg hadde sukkerfri brus. Ja. Jeg har ennå ikke fått noen melding fra mor, men Ronja er min insidener. Hun kommer med litt, vet du. Så det er jo bra. Jeg håper hun kan gi meg litt histor ie etter hvert. du ikke har hørt noe fra hun mor.

Det skal vi nok klare å få stoppet før det skjer. Som sagt, jeg bor på Kvernel and, du er fra Kverneland. Jeg òg har tilgang til mye nå. Men jeg er ei åpen bok, jeg deler i alt. Ja, så hvis jeg går opp til faren min en kveld, så får jeg ikke servert noe fint, da. Nei, han ...! Jeg tror du skal holde meg vekke der, Breia. Men faren min er òg steingalen. Det vet jeg jo. Du har jo fått dette. Hundre prosent. Han er så galen at av og

til tenker jeg "dæven, han der er galen". Og det er litt galt å tenke når jeg all erede er litt galen sjøl. Men mest sannsynlig er du like galen sjøl . Hvis ikke kan hva jeg blir nå et kvart, hvis jeg blir enda galere nå. Det er lov å håpe! Jeg er jo redd for å bli litt roligere i morgen, egentlig. Har alle søskene dine like vidt i hodet i dag? Nei, det vil jeg ikke si. Jeg har jo med meg broren min en del. Han er med og hjelper hjemme på Little

Brug og litt sånn. Da er det jo jeg som ofte drar han med på ting. Men så blir jeg overrasket da han plutselig skal prøve å legge bilen bredt eller et eller annet når han får lov til å kjøre den runde rundt stallen. Så legger den bredt. Da blir jeg litt overrasket. Han glimter til. Han kommer nok til å bli litt galnere, tror jeg. Blir han verre? Ja, for det tror jeg fort han sklig skler ut. Nei, han er alene ennå. Han er 17 år da.

Ja, og du var 14?! Ja. Nei, så han ... Han går i mine fots por, altså. Virkelig. Og du gikk i farten sine. Ja. Nesten. Jeg ble henta i hvite drakker, så galen som hun var. Og med dine utager. Ja, det kan bli en villbass, det. Ikke maksibass, men villbass. En villbass. Jeg elsker å hive bass bak navnene, spesielt på guttenavnene. Ja, for jentene blir det ikke så godt med bass. Nei, det er jo litt naturlig det, da. H esten min som heter Max, er maks.

Alle hester har noen avanserte navn på et eller annet vis, men det er maksibassen. Det er passe maks. Han er en skikkelig maksibass. Han kler det navnet. Akkurat som når traktoren passer Tigerg utt. Den passer Tigergutt. Det er et navn som har satt seg i hodet mitt. At den heter Tigergutt. Jeg satt tidligst ... Tidligst seinest ... tidligere i dag og tenkte på det. At den heter Tigergutt? Yeah. Og det var jo tydeligvis å reise på butik ken, da. Du har stått framme i skuffa og frosset

litt òg? Ja, jeg stilte meg i skuffa og tenkte at her kan jeg stå til butikken, men da ... Det ble veldig kaldt. Da måtte jeg inn i hytta. Det var jo ikke noe varmeapparat der he ller, så jeg kan ikke ha skrøyta at det var så jækla mye bedre. Men det blåste ikke. Men Maxebassen, sier du, rir du noe? Ja, jeg rir en del på ham. Nesten hver dag. Fra paddocken og inn i stallen. Men da er du litt en sånn hobbyrutinert rutte? Ja, jeg ville like å kalle det en hobby-c

owboy. Hobby-cowboy? Ja. Dæven, nå har jeg ikke på meg cowboyhattene i dag under innspilling. Hvorfor ...? Det blir neste innspilling. Da må du ha cowboyhattene inn. Verdenspremieren, ferdig? Det hadde jeg faktisk. Har du cowboyhatt? Ja. Det blir rått. Ja, men ridning. Har du gjort noe ut av det noen gang? Har du trent, eller ...? Ja, jeg har det. Har du trent? Hva har du trent til? Hvordan starter dette? Nei, Maxebassen er jo veldig god i voltis je. Han og vi brukte det. Folk som ikke aner hva voltisje er.

Tørning oppå hesten. At de skal stå på h endene, stå på hesten, gjøre alle slags piruetter oppå der. Fortell. Jeg reiste jo rundt ... Det er jeg som har hengelappen, da. Nå har Maria òg fått seg hengelappen, al tså kona. Men tidligere var det jeg som måtte kjøre dem rundt overalt. Og jeg ble med på dette og tenkte det ikke kan være så vanskelig å stå på en h est. Sånn som vi er, tenker vi er best i alt, kan alt. - Da måtte jeg forklare dette at det er

ikke så vanskelig. Da ble jeg utfordret til å være med og pr øve. Og de utfordrer meg òg til å være med på et stevne. For jeg har òg sagt: Jeg forstår ikke hva som er nerve for å stå på hesten der inne en liten runde på et stevne. Hvor lenge trente du? Jeg trente i to må neder. Da var jeg med hver uke i to måneder og t rente. Jeg fikk meg tights og sånne ball ettsko. Det var jo ikke ballettsko, men det ser sånn ut. Og jeg var med på dette her.

Da måtte jeg spre beina, og kunne ikke s itte og krysse beina og fortelle denne historien i tillegg, for det blir for mye. Å ja, du skal ikke ha noe litt nedi? Jeg skal ikke kutte manndommen min helt her nå. Litt grovere stemme òg. Men ja, nei, så var jeg med på disse tre ningene, da. Og så ble det jo et stevne ut av det til slutt. Jeg var med. Stevnet vant jeg. Jeg vant førsteplass. Og jeg ble stående oppå pallen der på før steplass og syntes det var skikkelig flaut

. Og der sto du i tightsen din nå? Der sto jeg i tights på førsteplass. Og det var 20 deltakere, og alle var jo halve høyden min, så det så jo ganske monunt ut når jeg sto der med en gjeng jenter. Og jeg sa på forhold at jeg kan være med på dette stevnet, men jeg vil ikke være med i konkuransen. da vil jeg ha en egen gren for voksne man n mannfolk. Men det fikk jeg ikke. De heiv meg inn i lag med alle. Det var en annen mann òg med i klassen,

bare så det er sagt, så vi var to. Og han var like høy som meg. Så vi var to . Alle har tights? Ja, alle har tights. Kan ikke stille opp der til Angrid-buksa. -Nei, nettopp. Du trenger ikke stille opp. Da er du på treningen. Og faren din satt og så på dette og lo og skjemst. Jeg holdt på å riste på hodet, og jeg ble jo ikke mindre flau av det. Men jeg tenker jo en mann i tights ... Det er et kamuflasjebehov for noe.

Hvor gjemmer du? Teiker du den fast, eller? Nei, det hadde jeg ingen løsning på. Jeg hadde en liten shorts over tightsen. Du hadde shorts? Du jukset litt? Ja, ja. Det hadde blitt for mye, det. å stå stå stå i tights. Der går grenser! Åh. Nei, hvis jeg hadde ... Det hadde jeg alltid. Jeg var aldri ... Og det hadde du alltid? Ja, på treningene. Du må være på tights med treningene. Jeg var med på treningene i to måneder. Og da hadde jeg alltid på meg shorts. Så

ja. Jeg viser meg ikke offentlig med bare t ights. Neil, det er bare etter leggetid. . Å, ja, ja, ja! Men nå ble jeg flau av å snakke om det. Kjente du deg flau? Ja. Dette var en av de historiene jeg har fortalt deg på forhånd, som du dro opp nå . Jeg har venta lenge med den. Det har du venta lenge med. Men ja, det er nok kanskje noe av det flaueste jeg har gjort. Ikke at jeg syns det er flaut å drive med voldtegige som mann.

Men for meg å vinne den konkurransen, det var veldig flaut. Da skulle jeg vært i en egen klasse. Så hadde det vært greit at jeg ikke var flau over det. Det hadde jeg ikke. Men det er ganske k ult med de som faktisk kan det og er sk ikkelig gode. For jeg har blitt kjent med noen mannfolk som driver med det. Det er rått, det. Det er ingen tvil om det. Men jeg kommer aldrig til å røre meg på en måte! Nei, det er òg overraskende vanskelig å

stå på en hest. Det sier seg jo sjøl. Jeg klarer det fint når hesten står i ro og i skritt og sånne ting. Det gjør jeg ennå. Jeg finner jo på det, Audipad-dokkene, å stå på dem og slå hjula deres, sånne ting klarer jeg fint. Men å stå på en hest i galopp, det er ikke bare bare bare … Nei, det skal aldri prøves. Det blir noe knall og fall da. Du har dottet noen ganger. Ja, mange. En spesjalist på dettet høsten. Der du detter av, går det veldig bra. Nei

, hest er farlig. Ja. Men har du ridd? Nei, aldri. Har du aldri ridd? Aldri. Du har fem hester, men har aldri ridd? Det er jo drapsmaskiner! Har du ikke såte på dem engang? Det er t ull. Nei. Det hadde jeg faktisk venta av deg. Det må du. Det må du gjøre. Du skaper en hest. Det hører du sier. Vi skal se litt etter at du har vært på 36 meter i en stige. Så skal vi ta en vur dering. Jeg skal opp i stigen, du er på hest. Men

jeg skal kjøre stigen nå. Skal du være oppi korga med meg? Det er jo dobbelt så farlig. Hvor mye er den der reita for? 400 kilo. Jeg og deg der oppe er jo over 200. Men hvis han tåler 400, så er vi jo på halv veis. Men vi er fra 1976. Skal du se? Jeg går ikke så høyt fra der igjen. Det er jeg som skal ta en vurdering når du har vært over 36 om jeg skal sitte på en hest. Problemet er at halve stallen hører på de

greiene vi holder på med her. Har du sett ikke ut hvilken hest du skal sitte på? Kan jeg få sitte på Tinka? Ikke sitte på Tinka. Hun har jeg aldri sett på selv engangong. Greit, innenfor Dyredal Fart så hadde jeg jo gjort det. Det hadde jo vært dritkult. Men hvorfor har ikke du stått på rulleskø yter? Over Tenka? Det har jeg lyst til å prøve en dag. Jeg har ikke rulleskøyter, så derfor har jeg ikke gjort det. Men jeg har tenkt mange ganger om jeg skal kjøpe meg et par rulleskøyter bare

for det. Jeg har stått på ski, tenker. Jeg har dr og meg på ski. Sponsorer fra en sportsbutikk. Dette ord ner du hvis du bare vil. . Men jeg tror vi skal spille noen episoder i forveien, for du kommer garantert til å havne på sykehuset. Vi må forhåndsinnspille iallfall til to måneder. Nei, det går godt å stå borerulla. Jeg har jo stått mye på skateboard og sånn, men lite rollerbløt. Faktisk ... Ja, jeg tror ikke jeg begynte å skate før jeg var i 20-åra. Skata i 20-åra? Ja, men på sånn longboard

, da. Ja, for det gjorde det bedre, liksom? Ja, det er jo bare fart og spenning, det. Så det var veldig kjekt. Og så pleide jeg å ha med meg hunden, så drog hun meg. Det gikk veldig fort. Det var kjempeskjønt. Så det har jeg ennn å. Fortsatt jeg å gjøre det. Men jeg har rollerblitt og Tinka. Det er en god idé. Det er en god idé. Ikke prøv det på grus. Da må du ha sånne. Det fins til deg òg. Det har jeg sett på.

Skulle hatt med store gummihjul, for da kunne du gjort det rundt heime. Eller så kunne du kjørt med den og hengt bak. På juleoppvisninger på Sandnes Jæren rideklubben så pleier du av og til å stå på ski bak en hest. Det hadde var midt i blinken for deg. På sanden? Det går fint? Ja. Jæklara tungt, da, men. Hesten er jo ikke tung. Den er tyngre for den som står på ski. Stemmer det. Nei, vi har akkurat vært ute i et av de første ... Det er det første impulsskjøpet mitt av

størrelse. Det er jo Tigergutt. Det kjøpte jeg i 2012. Og da du skiftet den, var det på et punkt hvor du syns det var veldig stort å kjøpe den. Sov ikke skikkelig på 14 dager. For den var dyr. På det tidspunktet kostet den akkurat det samme som huset mitt. Jeg kjøpte den fordi én mann sa at den b ør du kjøpe, for da har vi jobb til deg. Så det gikk to måneder, så var det ikke mer jobb. Men det gikk, det òg. Så den har vært med

meg siden 2012. Det er den som er hele starten. Det er den som starter Banefjell. Den skal aldri, aldri selges. Hvor mange maskiner har du nå? Sånn rough ly, da? Sant 150? Nei, vi har vel nærmere 20 grammaskiner, dumpere. Og så har vi jo lastebiler. Det er mye. Masse spesialutstyr. Så det har balla på seg. Og så solgte vi jo Banefjell. Men vi beholdt jo alt utstyret, så det er fortsatt vårt. Og så leier Banefjell det. Meg og Øyvind. Om det var han som var så

galen? Nei, han er ikke gal. Der blander jeg litt. Jeg vet ikke hvem som er han galen. Det er driftslederen som er så galen. Det er han som sitter i kontoret på siden? Han og du ganger ti. Dere to ... Dere to bør aldri omgås noe særlig, tror jeg. Begge er like utagerende. Har han hatt podkasten? Han har hørt på podkasten. Han bare r ister på hodet og ler. For jeg har jo nevnt det tidligere. Og det kommer nok til å skje. Uten mancaven vi skal lage, har du nevnt

at han må være med. Han er nødt til å være en aktiv deltaker. Men, men ... Nei, vi har gjort det igjen, Einar. Vi har gjort det igjen. Hvem har vi gjort det igjen? Spurte av. Nei! Men det er langt ifra uansett. Det er bare å kjøre på. Jo, vi må jo ha en liten pekepinn når det begynner å nærme seg, i hvert fall. Det regnestykket klarer jeg ikke i hodet akkurat nå. Men jeg ser den lille klokka, så jeg har kontroll. Da har du overtatt kontrollen på den l

ille klokka? Ja, jeg har kontroll. at du er god og har kontroll på ting? eldig, helt til jeg ikke har det. Og da rakner det som regel. Jeg har jo òg en tendens til å ... Ja, det går litt fort. Ting som må ha det ryddig, syns jeg er ve ldig vanskelig. Det er totalt ikke eksisterende for min del. I dag kom jeg hjem, skulle jo her. Da går det fort. Slengte ifra meg klærne på badet, og nå har hun vært hjemme og rydda. Så badet var slikt. Jeg kom innom.

Stikk igjen. Får snap to minutter etterpå . Jeg har rydda her. Så for å si det sånn ... Ja. Å ha kontroll på sånne ting, vanskelig. Da må jeg ha veldig faste plasser. Sånn som nå, har kona ordna en plass til meg. Nå høres det ut som hun har full kontroll på meg, sånn sett, men ... -Nå har hun det. Derfor du eksistererer og klarer å overle ve, tror jeg. Jeg tror ògså det. Det er mye av det. Nå har hun lagt en plass til meg hvor jeg

har arbeidsklærene. Der henger du opp deg, der henger du opp jakkene dine. Det må være så enkelt, og da klarer jeg å holde det stort sett. Noen ganger går det litt fort inn, og så henger jakken i stua, men sånn er det. Oi. Det er så ryddig og reint, og det er alt på stell. Ja, jeg syns det er fasc inerende. Ja, han har det fineste kontoret her. Oi sann! Er det en cut? Det ringer i telefonen din. Det er ikke greit. Flymoters. Jo, men vi var ute og kjørte, og så dro

du plutselig i gang en podkast her. Jeg kjørte ritualet med flymoduser, og du bare starta. Gjorde jo det. Så nå ringte det? Det var fordi du måtte skru. Nå sliter du ? Det var pga. at du måtte skru av flymodus en, så du kunne sende en snap til Ronja og si ... Sånn var det. Det er din feil at du har spist sukker. Så det var din feil at jeg tok av flymod usen. Så nå ringte det? Men det er fort gjort. Men vi sporer ikke

av hva det er grunn med. Du husker ikke hva vi snakket om engang? Han på nabokontoret her som er så ryddig at du mener at han er litt feminin? Han hadde noen rosa blomster òg der inne. Det er farge alt. Men han har det fineste kontoret her. Ja, men det er jo fordi jeg bare rodde. Kollegaen din er på deres felles spiserom . Så akkurat det bryr han seg ikke om? Han har litt gitt opp å rydde etter deg, eller? Det har jo alle i mitt liv.

I hvert fall kona mi, men hun rydder for det. Så det ... Kan tenke meg han på nabokontoret blir lei av meg òg når jeg har begynt med tomflaske og fy ller opp kjøleskapet med cola her. Har du ikke truffet meg ennå? Det er godt jeg sier eikebyg. Nei, ukene ruller på. Nå er vi i episode ...? Sju. Hvem skulle trodd? Ja, det er helt v ilt. Jeg tror ikke vi har gjentatt oss for mange ganger heller. Og vi forteller ikke på vitser. Det er liksom litt av det daglige. Litt h

vem vi er. Men det var vel i episode fem da jeg begy nte å rable litt. Men i den forstand at jeg begynte å gj enta ting allerede i episode fem? Da så du litt oppgitt på meg og bare sånn : "Dette har vi snakket om, altså." Har du dårlig hukommelse? Nei, du hører jo nå hvor god hukommelse jeg har. Egentlig. Hvis jeg bare konsentrerer meg, så har jeg ganske god hukommelse. Men noen ting går rett inn, rett ut. Hvis jeg ikke bryr meg nok, rett ut.

Men ting jeg faktisk bryryr meg om, det husker jeg. Ja, og da er vi tilbake igjen med det å ikke huske, sånn som jeg med navn. Jeg kan ikke være stallen lenger, for alle skal vite hvalig. Ja, det er det dummeste de har sagt noen gang. Der har du skjønt deg selv-legen litt. Først lager du kallenavn på alle, og så s ier du høyt: "Alle her har kallenavn". Det er jo det du har gjort. Så jeg er ikke i stallen lenger. Det er stevne i morgen, så jeg må en l

iten tur i morgen etter avtalene vi har. Og så får vi se om de slipper ut i live før de har fanget meg og skal ha navnavna vn. Ja. Når hun har denne, så vet hun hvem hun er. Hun har mast så mye, så derfor tok det litt opp. Hun forstår at det er huset er frøken Fruit. Nei da. Det med kallenavn på ting er ikke dumt. Det er jo sånn som med den traktornutfø reren. Jeg husker at den heter Tigergutt. . Og når du har gode, passende kallenavn,

så husker du det jo. Så han har sånn som hjemme i gata. Der jeg kommer fra, har vi en nabo som er tøm rer. Han er flisa. Og så har vi en nabo som går og klipper plenen med sånn som du må skue, vet du. Alt han gjør, går så tregt. Når han kjø rer gjennom gata, går det så tregt. Så han kaller ham for Lynet. Da satser han på at Lynet ikke hører h enne. Og det er så passende kallenavn til han. Et av de beste kallenavnenene.

Den sitter. Den satt. Det er det ingen tvil om. Ja, hva? Er det du som styrer nå? Jeg har full kontroll. Du stresser veldig på at du ikke har kontroll på klokka l enger. Helt forferdelig. Ja, men du må ikke ten ke på klokka. Nei, fra nå er du produsent. Jeg har kontroll. Jeg er ikke produsent, men klok kespesialist. Nei, det har jeg heller ikke. Hva er jeg da? En ... en klokkoman? En klokkoman? Ikke kleptoman, men klokkoman. Nei. Vi har ikke noe gode navn for det.

Men jeg har kontroll på klokka. Det har jeg. Er det noe du har på hjertet? Noe ADHD- relatert, impulskontroll? Som du brenner inne med? Hvordan har dagen i dag vært med tanke på humør, ADHD, utagering? I dag har jeg kjent litt på at jeg er nær mest rolig, litt daffen, helt til jeg kom her. Da tok det av igjen. Så jeg har hatt en g anske rolig dag og tenkt: Det er vanskelig å være i podkasten i dag , for jeg har liksom ikke så mye bjarte.

Men så kommer jeg her, setter meg ned og åpner opp. Det går bare. Nå har vi vært ærlige om å spille inn to episoder av rappen for meg og deg. Selv om de kommer i to forskjellige uker. Men slutten av forrige episode, der gikk det ei kule varmt. Det gikk ei kule varmt der. Og du òg sa der rett etterpå at der var du ustoppelig . Jeg fikk ikke stoppet deg. Nei. Og du må tte til og med si ... Du hadde ettertenning, faktisk. Det var

skikkelig ettertenning. Ikke overtenning, men ettertenning hadde du. Det var det. Jeg er stressa over at denne episoden går mot slutten, og Henning prøver nå å avsl utte. Så jeg må bare få ut alt det jeg har på hjertet før dette avsluttes. Få det ut! Og så må du si det så raskt som mulig, så du ikke klarer å avbryte meg. Det gikk fort. Jeg kan gjøre det av og til at de snakker veldig fort. Men håper dere får det med dere. Men jeg gleder meg jo til kona dis reaks

jon på episoden. Ja, det gjør jeg òg. Men det går heldigvis et par uker til før vi får høre det. Jeg er egentlig ikke så bekymra for henne . Jeg er mer bekymra for svigermor. For hun tror jeg hører på podkasten. Hø rer svigermor på? Hvorfor sier jeg sånne ting høyt, egent lig? Jeg setter opp mer i ditt hode med en gang. "Oi, oi, oi! Alt er beskast mye mer nå!" Herregud, jeg må få tak i det, mor. Litt kjapt. Men det jeg er bekymra for med svigermor,

er ikke at hun vet at jeg kan snakke litt tull og tøys. Men jeg er mer bekymra for den fartsrek orden i Sverige. Men nå har jeg Roaminero, så du kan ta det helt med ro. Kjører du fint nå? Ja, nå kjører jeg fakt isk fint. Du gjør det? Aldri under 100 nå. Nei, det er noen uker siden sist de var på 200. Jeg bare tuller. Nei, vi skal være ambassadører for mot standere av høy fart. For det er såpass mange unge som hører på oss.

Og det er bare tull, altså. Nå vet ikke jeg hva jeg sier. Akkurat det med at jeg har kjørt 200 for parykken sin, det er tull. Men at jeg kjører fint nå, det er faktisk sant. For jeg lærte virkelig. Å miste lappen og bli fratattatt den, det funker. te Ikke. Jeg lærte ikke før jeg havna på s jukehuset. . Det var bil nummer to. Hvordan klarte du det? Du krasja én og så to, og så sjukehuset, og så ut og krasja en bil til. Og det var

fortsatt samme uke. Når jeg tenker meg om, dette er så himla lenge siden. Ja, for den første bilen gikk på natt til en mandag. Og så gikk bil nummer to på natt til fred ag. og så rygde jeg i hjel morsen bil på sønd ag. Det er jo ikke bare en rekord. Jo, det er så lenge siden. Natt til fredager kom jeg på sykehuset, og så kom jeg ut igjen på lørdag. Og så på søndagen skulle jeg bare låne m orsen bil. Og så skal det jo alltid gå

litt fort. Så da rygget jeg litt fort. Det har jeg h att rekord i før. Men denne gangen sto det en svær stolpe. Jeg prøvde å kløyve bilen til mor. Så den kom en god halvmeter inn i bilen. Bare spiste bilen seg. Så en uke ... Jeg tror faktisk det stem mer med sju dager. Det er vilt. Det er jo nesten en verdens rekord. Uten at noen har prøvd å få det til. Jeg prøvde jo ikke, men det bare skjedde. Og alt var jo bare fordi alt skulle gå så

sinnssykt fort. Og det sliter jeg med i dag. Ja, jeg merker jo fort det. Og det er det vi så vidt har snakket om før òg. At vi fort hadde havna på sykehuset hvis vi to hang i dag ... for mye. For bare vi skulle ut med Tigerguttene, så stilte de meg opp i skuffa. Du visste ikke at jeg var der. For du satt med ryggen til og begynte å k jøre. Da holdt jeg deg på å snufle i skuff a der. Det er ingen som tenker. Det er bare gjær

, gjær. Bånn gass. Det går fort for oss. Ja. Absolutt. Oi, oi, oi, det går så fort. Og jeg prø ver jo òg å få med alt dette her. Jeg prøver å få med alt dette på Snap. Og mens jeg står og skal legge ut, er det jo allerede tre trinn foran meg. Så det er liksom ... Skal du komme noen vei i livet? Du må gi på! Ikke se deg tilbake. Det kan jo fort oppleves litt hakkete for de som følger med på Snap. Det er ditt problem, ikke mitt!

Einar setter oss inn i traktoren, og så er vi tilbake i podkastet fordi det skal gå så jækla fort.<|14.04 |> Jo, men vi har jo snakket om det å gå i trapper. Når du går i trapper, du òg. Når jeg går i trapper, øker jeg tempoet, for hjernen vil at det skal gå like fort framover. Jeg husker at jeg har sånn med trapper hj emme hos foreldrene. Det er hjernen som sier at det går for se int med å gå i trapp, så da øker du bare

på. Ja, ja. Jeg tror nesten jeg klarte alle trinnene når jeg tok fart og hoppet skikke lig. Da tok jeg fart helt fra nedi gata. Spr ang opp hele innkjørselen. Godt ingen lukter døra, da. Så sånn er det. Hvor gammel var du da du begynte å kjøre bil? Altfor ung. Jeg var med faren min på jobb. Han jobbet på den tida på en plass hvor de hadde stort anlegg. Hvor de leide ut maskiner. Og så han ene kollegaen der, han hadde en golf. Og han ... Sier kollegaen, han var

sjefen hans. De to var bestekompiser, og han sa ja, du kan kjøre rundt der med golfen, hvis du vil. Jeg hoppet inni og lærte meg å gire. Han viste meg jo ... Fatheren min satt på kontoret imens. Og jeg kjørte rundt der. Jeg tror jeg var 11 eller noe sånt. Så da fikk jeg lov å k jøre om på området. Hver gang jeg var med faren min på jobb, så var det bare rett inn og hente nøklene til golfen, for da fikk jeg kjøre rundt. han dreiv et stort lastebilfirman.

Så det førte videre til at da jeg var 14, kjørte vi min første lastebil. Den svære Scania, med henger. Rundt der på terminalen. Det var en sånn konteinerbil som kjørte for ... ja, nå husker jeg ikke. Men da fikk jeg lov til å kjøre rundt med den, og første gang jeg kjørte den, såt jo han på. Og da holdt faren min på å klatre opp i noen konteinere i andre enden. Og så sier han: Bare kjør forbi faren, og så fløyter du på han. Konge det. Jeg svinger ut og bort med far

en og fløyter på han. Så ser jeg at han sitter på siden og gjem mer seg bak gardina. Det ser ut som jeg sitter alene der i den svære skadiaen. Og fløyter på gavlingen. Og så hører jeg bare fra bak gardina: Ikke stopp, bare kj ør. Mens jeg kjørte min gavling, hoppa han ned fra konteineren og springer etter. Han var sikker på at du kjørte rundt al ene. Han tenkte at nå har han funnet nøkl ene igjen. -korte tid etter det, har jeg en til. Da f

ikker jeg kjøre en hjullaster. Han òg likte maskiner og utstyr, så har jeg sagt at jeg alltid får kjøre når jeg er på jobb til faren min, så han òg ville være med. Så satt han på sida, men så fikk jeg beskjed av faren min om å ikke la han kjøre. Du kjører, for du kan dette, og så kan han få sitte på med deg. Det er greit, så ok. Så sitter han komp isen og sier at det er litt kjedelig å bare sitte der, sier han.

Du kan få ansvar for å bremse. Så skulle han bremse jeg skulle kaste rattet. Det gikk veldig fint. Helt rett før vi skulle gå, kommer gamlingen ut, og så s ier han: "Bare parker foran porten der." Altså en garasjeport inni bygget. Og så sier han: "Bare kom her, du." Det er han kompisen min som sitter på sida. Så han hoppet av, og så skulle jeg park ere. Jeg kjører mot denne porten, og så s ier jeg: "brems!". Han har hoppet av. Bremser var jo ikke med lenger.

. . Da var far min lite fornøyd. Han visste ikke hvordan han skulle forklare det dagen etterpå til sjefen. Så da kjørte du ikke så mye etterpå? Nei, jeg fikk ikke lov å kjøre den etterpå. Da fikk jeg lov å kjøre lifte, og det er jeg livredd for. Var det der det gikk galt med liften? Ten k om det var det som skremte meg. En gang var jeg med far min, og sjefen h ans kjørte den til topps. Da lå jeg på bakken opp der og greide ...

Skikk her alt kommer fra! Han har ødelagt meg. Han ga meg høydeskre kk. Men det er det psykologene sier òg. Dette er jo som en psykologtime. Det er jo det. Hvordan var det episoden starta? Dette skal jeg ta opp med ham. Det er hans feil alt. Vet du hva? Vi har jo sånn bluetooth-mott aker her. Én episode, så ringer vi til ham. Vi må kanskje det. Han vet ikke at han er med engangangong. Vi sitter bare og snakker. Det kan vi gjøre en sånn impulsepisode. skal jeg ta opp det med høykkeskrekket.

Fy helsike! Ja, så sånn er det. Nei, så nå ser jeg, som produsenten jeg er her i stolen på siden, som vikarass istent i dag. Vikarassistent? Ja, eller iallfall klok kespesialist. Tenk om enden. Allting har en ende. Så ... Vi får se hvor kort han er. Det er på tide å runde av. Da snakkes vi neste kloka. Du har hørt på en episode av "Doming uten impulskontroll".